Glemt kunstsamling funnet blant skrot og snøfreser i kjelleren på Kunsthøgskolen

Stuet bort og stemoderlig behandlet på Kunsthøgskolen står hundrevis av kunstverk. I den glemte samlingen finnes verk av mange kjente kunstnere.

Glemte kunstverk

Mellom kontorrekvisita og malingsspann var noe av den unike kunstsamlingen lagret i kjelleren på Kunsthøgskolen i Oslo.

Navn som Kjell Nupen, Per Kleiva, Per Ung, Kåre Tveter og Frans Widerberg har verk i samlingen. Disse er i dag svært kjente, men har også vært ukjente studenter.

Det er elevarbeider fra deres studieperiode som finnes i denne samlingen.

Det er Khrono, en nyhetsavis for høyere utdanning og forskning som skriver om kunstsamlingen ingen hittil har tatt fullt ansvar for.

De avdekker hvordan kunstverk som stammer fra gamle Statens Kunstakademi har havnet ute av kontroll.

Så mange som 455 verk fra studentene ble en del av samlingen gjennom en statlig innkjøpsordning. Helt fra 1954 ble det kjøpt inn elevarbeider med statlige penger.

– Flyttet til et varmt lager

Dag Erik Elgin er kunstner og tidligere professor ved kunstakademiet og Kunsthøgskolen.

Han valgte i 2010 å stille ut noen av verkene fra Statens Kunstakademi, i forbindelse med åpningen av de nye lokalene til Kunsthøgskolen. Skolen flyttet fra St. Olavs gate til Grünerløkka dette året.

– Jeg fant flere verk stemoderlig behandlet og lagret i et slags skjul, sammen med en snøfreser. Sammen med daværende rektor Cecilie Broch Knudsen fikk vi flyttet det til et varmt lager, sier Elgin.

For eksempel inngår malerier, en stående akt og en sittende akt, malt av Thorvald Erichsen (1868–1939) i samlingen. De ble donert til akademiet. Verk av Erichsen har i senere tid blitt solgt for flere hundretusener kroner.

Gyngehest og malerier i kjelleren på Kunsthøyskolen

Her er et bilde av den berømte Stavanger-kunstneren Reidar Berge som henger bak en gyngehest og annet skrot i kjelleren på Kunsthøgskolen i Oslo. (Foto: Khrono)

«Rask som er samlet sammen»

En tidligere direktør Khrono snakket med omtaler en kunstsamling som en myte og kaller verkene «rask som er samlet sammen».

Det er hos Riksarkivet regnskapet for de innkjøpte elevarbeidene ligger. Noen verk er kjøpt for tusenvis av kroner. Noen så lite som for 40 kroner i 1955/56.

Det startet med 2000 kroner på statsbudsjettet for 1954 til «sers verdifulle elevarbeid» fra det som da het Statens akademi for malere og billedhoggere.

Delte ut kunstgaver til direktør

Høsten 2020 sluttet Annemarie Bechmann Hansen etter fire år som direktør ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Ifølge avisa Khrono fikk hun som en takk for innsatsen en kunstgave høgskolens øverste ledelse plukket ut til henne. Hun fikk et maleri og en byste.

Annemarie Bechmann Hansen sier til NRK at hun ikke visste om innkjøpsordningen og samlingen før Khrono tok kontakt.

– Det som står om gaven til meg i avisen stemmer. For øvrig kjenner jeg bare saken fra Khrono, sier hun

– Jeg har allerede levert disse verkene tilbake. Da feilen ble oppdaget, ga jeg beskjed til skolens rektor og direktør om at jeg selvsagt ikke ønsket å ta imot gaven, hvis det i ettertid har vist seg at den ikke burde vært gitt, sier Annemarie Bechmann Hansen.

Kunsthøyskolen i Oslo

I 2010 flyttet Kunstakademiet til Kunsthøgskolens lokaler i den tidligere seilduksfabrikken på Grünerløkka i Oslo.

Foto: Kristin Granbo / NRK

– Historiske verdien er vesentlig

Det er veldig mange kjente navn som har verkene sine i denne samlingen som det nå fokuseres på. Det nytter ikke å nevne alle, men her er noen flere: Irma Salo-Jæger, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen og Nils Aas.

Tidligere professor ved Kunsthøgskolen, Dag Erik Elgin sier han ble oppmerksom på samlingen allerede da han studerte ved Kunstakademiet.

– I samarbeid med studentene forsøkte jeg å aktivere samlingen gjennom undervisning og flere utstillinger da jeg underviste ved Kunstakademiet 2010-2016, sier han til NRK.

Nå er han opptatt av behandlingen fremover:

– Den må behandles med større grad av institusjonell bevissthet. KHiO og Kunstakademiets oppdrag er å utdanne fremtidens kunstnere, og må ta stilling til hvordan man forholder seg til sin egen historie, sier Elgin.

Dag Erik Elgin

Dag Erik Elgin er tidligere student og også tidligere professor ved Kunsthøgskolen.

Han fortsetter:

– Det er den historiske verdien av samlingen som er vesentlig, ikke minst kombinasjonen av kunstnere vi i dag kjenner og ukjente. Samlet inngår det i fortellingen om Kunstakademiets historie, sier han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger