Gjenopptar Baneheia-saken: Dette skjer videre

Viggo Kristiansen (41), som ble dømt for barnedrapene i Baneheia i Kristiansand, får gjenopptatt saken sin, og har nå krav på en ny ankebehandling.

Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen har snart sonet ferdig sin dom, men den kan bli forlenget. Han har hele tiden nektet straffskyld.

Foto: Eivind Pedersen

På det sjuende forsøket ble Kristiansen hørt av Gjenopptakelseskommisjonen. Med 3 mot 2 stemmer anbefaler kommisjonen at saken tas opp på nytt.

For å gjenoppta en sak, må det finnes nye bevis eller andre forhold som kan lede til frifinnelse eller lavere straff.

Kommisjonen har jobbet med den siste begjæringen siden sommeren 2017. Det var særlig tvil om DNA-beviset som ble viktigst.

Frifinnelse eller ny rettssak

En gjenopptakelse er ikke en frifinnelse, men en beslutning som betyr at det er såpass stor tvil rundt sentrale beviser at den må behandles på nytt.

Det gir påtalemyndigheten to muligheter:

De kan kreve en helt ny rettssak, som skal føres i en annen lagmannsrett enn forrige gang. Hvilken lagmannsrett det blir, skal bestemmes av Høyesterett.

En ny rettssak betyr at det blir full bevisførsel med vitner, tekniske beviser og prosedyrer på samme måte som sist gang.

Påtalemyndighetens andre mulighet er å samtykke til en frifinnende dom. Da blir det ikke nødvendig med noen ny rettssak, og Kristiansen vil kunne settes fri ganske raskt.

Viggo Kristiansen (41), som ble dømt for barnedrapene i Baneheia i Kristiansand, får gjenopptatt saken sin.

Viggo Kristiansen (41), som ble dømt for barnedrapene i Baneheia i Kristiansand, får gjenopptatt saken sin.

Riksadvokaten involveres

Gisle Johnson er tingrettsdommer i Kristiansand, og med i Dommernes mediegruppe. Han forklarer at saken nå skal opp til ny behandling i en domstol.

Det kan ikke gjøres ved Agder lagmannsrett, siden det var her saken ble behandlet forrige gang.

– Det som skjer nå er at saken blir sendt fra gjenopptakelseskommisjonen, tilbake til påtalemyndigheten. Så må de da foreta en fornyet vurdering av den videre gangen. Da er det egentlig en ankebehandling av saken.

– Så må de på grunnlag av sin vurdering og behandling, også hos Riksadvokaten, komme til at det enten skal legges ned en påstand om frifinnelse, eller fortsatt påstand om domfellelse ved den nye ankebehandlingen i lagmannsretten, sier Johnson.

Grunnen til at Riksadvokaten skal involveres, er at det var Riksadvokaten som i sin tid tok ut tiltale, og har den øverste påtalekompetanse i saken.

Vil ikke begjære Kristiansen løslatt

Johnson sier saken kan bli forenklet behandlet, dersom påtalemyndigheten foreslår frifinnelse.

– I mange saker der saker begjæres gjenopptatt og det legges ned påstand om frifinnelse, så skjer det etter en litt forenklet prosess for domstolen. Da vil domsslutningen også bli frifinnelse, normalt sett. Om det er en påstand om at han skal domfelles i den nye ankebehandlingen, legges det opp til full bevisførsel og full ankebehandling av skyldspørsmålet, sier han.

Påtalemyndigheten skriver i en pressemelding at de tar kommisjonens avgjørelse til etterretning.

– Statsadvokaten vil sette seg grundig inn i kommisjonens avgjørelse, og gi en tilråding til riksadvokaten, som har beordret tiltale i saken, om den videre behandling hos påtalemyndigheten før ankeforhandlingen, sier førstestatsadvokat Erik Erland Holmen.

Han presiserer at avgjørelsen ikke innebærer at Kristiansen vil bli begjært løslatt.

Bistandsadvokat Håkon Brækhus er overrasket over at Baneheia-saken blir gjenopptatt. Gan mener det ikke finnes nye bevis i saken.

Bistandsadvokat Håkon Brækhus er overrasket over at Baneheia-saken blir gjenopptatt. Han mener det ikke finnes nye bevis i saken.

Ferdig sonet i høst

Kristiansens dom på 21 års forvaring er egentlig ferdig sonet i september i år, men en forlengelse er til vurdering.

Kameraten Jan Helge Andersen, som ble dømt sammen med Kristiansen, er i dag en fri mann etter å ha sonet 19 år i fengsel.

Kristiansen og Andersen ble dømt for å ha voldtatt og drept Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Jentene ble meldt savnet etter et kveldsbad. De ble funnet to dager senere. Etter fire måneder ble Andersen og Kristiansen pågrepet. Andersen tilsto, og sa at de hadde drept en jente hver.

Mener DNA-spor ikke holder som bevis

Det har de siste årene blitt reist betydelig tvil om DNA-sporene i Baneheia-saken. Funnene har vært svake, men påtalemyndigheten har lagt vekt på at det er funnet DNA fra to menn på åstedet, og at en av dem er Andersen.

Det andre DNA-funnet kan ikke knyttes til noen person, og er av samme type som halvparten av den mannlige befolkningen har. Det kan ikke stamme fra Andersen. Men noen av prøvene er også så svake at de teoretisk sett kan inneholde DNA fra fire forskjellige menn.

Flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen legger avgjørende vekt på dette. De mener at DNA-analysene ikke holder som bevis for at det faktisk var to gjerningsmenn. Flertallet trekker også Jan Helge Andersen forklaring i tvil.

Kommisjonens rapport er på 369 sider, og blir nå finstudert av påtalemyndigheten.

Det er også uklart hvilken betydning dagens avgjørelse får for Jan Helge Andersen. Han ble dømt til 19 års fengsel, og har sonet ferdig. I begjæringen blir han beskyldt for å stå bak ugjerningen aleine. Dersom det blir en ny rettssak blir han stevnet som vitne med vitneplikt. Påtalemyndigheten kan også bestemme at de skal iverksette ny etterforskning og eventuelt ta ut en ny tiltale mot Andersen.

SISTE NYTT

Siste meldinger