Jonas Gahr Støre avgjør naturligvis ikke Trond Giskes framtid som nestleder i et vakuum. Hans beslutning om tillit eller ikke tillit til Giske skal avgjøres etter en samlet vurdering, i tråd med vedtaket i sentralstyret.
Den endelige tillitsdommen skal baseres på det helhetsinntrykket av varslingssakene som partikontoret og Støre får når de skal gå gjennom sakene de nærmeste dagene.
Denne gjennomgangen skal skje etter de prinsippene Støre redegjorde for i sentralstyremøtet: Hver enkelt sak skal gås gjennom for seg, med basis i gjeldende lovverk om seksuell trakassering.
Trond Giske skal komme med sitt motsvar og gi sin versjon, som varslerne igjen skal få kommentere. Partiet skal deretter konkludere, med profesjonell juridisk bistand, om det har skjedd seksuell trakassering i lovens forstand.
Ikke bare et spørsmål om lovbrudd
Den endelige vurderingen skal ikke ensidig baseres på jus.
Støre må ta stilling til om han har tilstrekkelig politisk og personlig tillit til å kunne samarbeide med Giske etter å ha gjennomgått sakene.
Det vil likevel være av betydning hvor mange av sakene som eventuelt betraktes som lovbrudd, og som kan defineres som seksuell trakassering.
Avtalen som ble inngått kvelden før sentralstyremøtet mellom Giske og Støre, var en meget viktig brikke i saken om varslene mot Trond Giske.
Slik partilederen har definert denne enigheten, der Trond Giske fratrer som nestleder på ubestemt tid, gir den Jonas Gahr Støre fullmakt til på egen hånd å konkludere om Giske skal gjeninntre i sitt verv. Som Støre selv sa på pressekonferansen: «Jeg er sjefen».Med sitt vedtak tirsdag bekreftet sentralstyret denne fullmakten til sin partileder.
Det vil i praksis si at dersom Støre konkluderer med at Giske må fratre permanent, og Giske tar opp kampen og bestrider det ,får han hele sentralstyret mot seg. Dette blir dermed vurdert som et helt usannsynlig scenario.
Hvorvidt Giske aksepterer denne forståelsen av avtalen, er en annen sak, men det er slik den øvrige partiledelsen oppfatter den.
Møter med varslere ble Støres vendepunkt
Jonas Gahr Støre har fått kritikk for manglende fasthet og ledelse i startfasen i Giske-saken.
Det knytter seg spesielt til hans første kommentarer midt i desember da de første reportasjene med anonyme varslere kom. Støres svar, blant annet i Politisk Kvarter, om at det ikke var kommet inn saker som ga grunnlag for mistillit mot Giske, ga inntrykk av en partileder som først og fremst var opptatt av å skjerme Trond Giske.
Vendepunktet i Støres egen holdning, skjedde da han selv møtte noen av de kvinnelige varslerne og hørte deres historier, og ikke bare fikk informasjon annenhånds via partikontoret.
Det er slik de jeg har snakket med i løpet av de siste turbulente dagene har oppfattet Støres vending.
Spisset kritikken
Fra da av er det åpenbart for alle at holdningen fra Støres side gradvis har blitt mer kritisk.
Fra å komme med åpen og offentlig kritikk mot egen nestleder, via å definere hans situasjon til at «han har lite å gå på», til avtalen om å fratre som nestleder på ubestemt tid, og hans refs av Giskes Facebook-kommentar med påstander om «falske varsler».
Når Støre likevel får kritikk for ikke å ha konkludert allerede nå, er hans svar at han venter av hensyn til Giskes rett til kontradiksjon:
Det er bedre å akseptere anklager om å være for tilbakeholden med å konkludere, enn i etterhånd å få kritikk for ikke å ha gitt begge parter fair behandling, er analysen.
Når Støre så klart har spisset kritikken, er det fordi han vurderer saksomfanget slik det nå avtegner seg, som stadig mer alvorlig. I tillegg er oppslutningen om Giske etterhvert også redusert, i takt med at saken er blitt kjent ute i partiorganisasjonen.
Frykter nytt bråk om rollen som finanstalsperson
Giske-saken har så langt vært en meget alvorlig belastning for Arbeiderpartiet, med gjensidige beskyldninger og mistillit mellom enkeltpersoner og miljøer.
Det er en utbredt oppfatning blant de aller fleste partifolk jeg har snakket med, at saken vil ende med at Giske ikke gjeninntrer som nestleder.
Usikkerheten dreier seg om hvordan Giske vil opptre i dagene eller ukene fram til en endelig konklusjon er klar. Flere håper han selv vil innse hvor det bærer, og varsle at han trekker seg på egen hånd.
De fleste tror likevel at det ikke kommer til å skje, og frykter nye oppgjør om vervet som finanspolitisk talsperson, i en situasjon der Giske har mistet vervet som nestleder.
Styrket partileder?
Denne saken er den største utfordringen Jonas Gahr Støre har opplevd som partileder.. Slik situasjonen i Arbeiderpartiets ledelse nå avtegner seg, er partiet mer enn noen gang avhengig av en leder som har bred oppslutning internt , og en partileder som kan opptre med autoritet utad som opposisjonsleder. Hvordan avtegner toppledelsen i partiet seg fram mot neste landsmøte?
-Den åpne striden mellom Hadia Tajik og Trond Giske utelukker en framtidig ledelse som inkluderer begge.
Det er ulike vurderinger om Tajik har styrket seg internt i partiet som en potensiell framtidig leder.
Mens noen oppfatter at hun framstod som en uredd og sterk politisk leder i sentralstyret, sier andre som deltok i sentralstyretmøtet at hun åpenbart svekket sin posisjon internt ved å trosse Støres råd og lese fra varslernes historier. «Nå har vi ingen annen enn Jonas», blir det sagt.
