Hopp til innhold

Giktmedisin ga ham et nytt liv

Revmatisme har blitt en folkesykdom og bruken av TNF-hemmere øker stadig. Lederen i Norsk Revmatikerforbund mener sykehusenes dårlige økonomi hindrer trengende i å få den effektive medisinen.

Flere har vært skeptiske til bruken av TNF -hemmere i Norge på grunn av den høye prisen. Medisinen koster mellom 120.000 og 150.000 i året.

Over en milliard

I 2007 brukte helseforetakene over en milliard kroner på TNF-behandling, og Enbrel topper listen over de 25 mest solgte legemidlene i Norge i 2007.

I gjennomsnitt bruker samfunnet nå 3.500 kroner per innbygger på medisin, mot 1000 kroner i 1980. Det er flere som lar seg provosere av at en pasientgruppe påfører helseforetakene så store utgifter i en tid der de allerede sliter økonomisk.

Det var Rikstrygdeverket som tidligere refunderte utgiftene på blå resept, men etter 1. juni 2006 ble helseforetakene satt til å styre pengene. Det betyr at sykehusene selv må budsjettere med den svært kostbare medisinen.

Njål Idsø

Njål Idsø.

Foto: NRF

- Ikke så veldig dyrt

Etter dette er det mange med leddgikt som føler at de må kjempe i motbakke for å få den effektive behandlingen.

Les: Halvparten kan bli kvitt gikta

Njål Idsø, leder i Norsk Revmatikerforbund måtte selv kjempe for å få medisinen. Han mener at prisen ikke er høy mot hva både pasienten og samfunnet får igjen for pengene.

- Det er ikke så veldig dyrt hvis det medfører at en person kan bli tilnærmet helt frisk igjen. Folk blir litt skremt av de høye prisene, og leddgikt er blant de dyreste lidelsene vi har i vårt samfunn. En tredjedel av uføreutbetalingene går til folk med leddgikt, sier Idsø til NRK.

- Nesten ikke til å beskrive

Idsø forteller at det å leve med kroniske smerter krever mye fysisk, men også psykisk. Selv fikk han ett nytt liv da han endelig kunne begynne med behandlingen.

- Man får et fysisk og psykisk løft som bringer deg videre framover. Det er nesten ikke til å beskrive, sier han.

Njål Idsø

Idsø mener at en lang ventetid på TNF-behandling ikke er gunstig fordi betennelser i kroppen ødelegger leddene til personen som har gikt. Samtidig utbetales det store summer i uførestønader. Leddgiktpasienter som går på uførestønad får fra 120.262 til 264.576 kroner i året.

Positivt for samfunnet

Idsø tror det ville være positivt for både samfunnet og pasienten om det ble lagt til rette for en snarlig retur til arbeidslivet slik at man kan tjene penger og betale skatt i stedet for å være stønadsmottaker.

- Det er den eneste medisinen som hindrer sykdomsutvikling. Det er mye billigere at de blir brukt så tidlig som mulig i behandlingen, slik at folk ikke blir sykere, men heller kan klare seg selv og begynne å jobbe, sier Idsø til NRK.

AKTUELT NÅ