I en omfattende undersøkelse der nesten 3.000 båtførere har svart, er det hele 43 prosent som oppgir at det er fire år eller lengre siden de oppdaterte sjøkartene eller elektroniske navigasjonsmidler om bord.
– Dette gir en falsk trygghet fordi det i hvert kartområde vil finnes flere titalls farlige undervannsskjær og grunner som ikke er merket av på kartet, sier informasjonsansvarlig Frode Pedersen i Redningsselskapet.
- Les:
Nye trafikkmønstre
Selv om Kartverket kontinuerlig jobber med å oppdatere oversikten over undervannstopografien, anslår de at det kan være 35.000 uoppdagede grunner i norske kystfarvann.
– Bare i fjor oppdaget vi 1.350 nye grunner. De store hoved- og bifarledene er selvfølgelig grundig kartlagt. Men det oppstår hele tiden nye trafikkmønstre. Det er særlig fritidsbåteiere som ønsker å ferdes utenfor de best kartlagte områdene i farledene, sier Evert Flier, direktør Sjødivisjonen i Kartverket til NTB.
- Les:
Har kart
Båteierne har kart om bord. I undersøkelsen fra Redningsselskapet og Nordeca svarer mer enn åtte av ti at de har papirkart i båten. Nesten to tredeler (66 prosent) har kartplotter, 30 prosent har digitale kart for nettbrett, og 26 prosent har digitale kart på mobiltelefonen.
Båtforsikringsselskaper Atlantica frykter overdreven bruk av de elektroniske hjelpemidlene.
– Det kan bli skjebnesvangert å bare stole på kartplottere og dessuten bli meget kostbart om du skulle få en forsikringsskade, sier administrerende direktør Jan Helge Grimseid i Atlantica.
– Ikke glem papirkartet
Han slår et slag for papirkartene. Selv det beste utstyret og de beste kartbrikkene kan ha til dels store unøyaktigheter. Og det finnes ingen god erstatning for et tradisjonelt papirkart når du skal planlegge turen, sier han.
– Selv kjører jeg ofte et godt stykke inn over land og knauser ifølge kartplotteren min. De store strekkene i åpent farvann kan du gjerne ta med kartplotteren, men i trangere farvann der uhell og grunnstøtinger gjerne skjer, må du bruke papirkart for å finne den vellykkede leia, sier Grimseid.
Sjøkart er ferskvare
Sjøkartverksjefen berømmer forsikringsbransjen for å engasjere seg i en viktig problemstilling. Han mener det er riktig å bekymre seg over moderne kartplottere, men understreker at problemstillingen er den samme for de tradisjonelle papirkartene.
– Sjøkart er ferskvare. Det gjelder å ha oppdaterte kart.
Når det gjelder kartplottere, kan de være fra 2014, mens kartgrunnlaget de viser kan være fra 1895. Kommer det nye oppdateringer, må de inn i kartplotteren, sier Evert Flier.
Han understreker at papirkartene på sin side ikke blir gamle med mindre du slutter å oppdatere dem. Det kan gjøres svært enkelt. Kartverket har for eksempel en egen app der du enkelt kan laste ned oppdateringene og skrive dem rett inn på papirkartet.
– Autopiloten er en idiot
For den erfarne styrmannen i Redningsselskapet Svein Håkon Sand, er kartplotteren et unikt hjelpemiddel.
– Det er den viktigste oppfinnelsen siden radaren. Men også denne må du bruke med vett. En autopilot er en idiot som styrer rett fram dit du dirigerer den. Du må jo følge med, sier han.
Bruker du kartplotter i fritidsbåten, må du ikke stole blindt på det som kommer fram på skjermen, sier Sand til NTB.