– Vi liker det veldig dårlig. Men når det er slik at en eventuell rødgrønn regjering har intensjoner om å øke drivstoffavgiftene mye mer, er vi villige til å strekke oss litt for å unngå enda mer, sier fylkesleder i Troms Frp, Geir Are Winther, til NRK.
Han oppsummerer en holdning NRK møter hos samtlige av de 11 fylkesledere i partiet vi snakket med mandag kveld.
– Vanskelig å unngå
– Økte avgifter er ingen god ting for distriktene, men det er vanskelig å unngå at det kommer et eller annet, sier fylkesleder Harald Eivind Bakke i Oppland.
Kollega Johan Aas i Hedmark understreker også at partiet er prinsipielt mot økte drivstoffavgifter:
– Men ved å forhandle kan vi kanskje få bremset opp litt, sier Aas til NRK.
Billigere å eie
I Venstre har det vært ymtet frampå om en økning på 1 krone literen, mens talspersoner for Høyre har antydet 50 øre. De fylkeslederne som går inn på tallstørrelser mener Frp bør stanse ved et ørepåslag som er mindre enn Høyres, og synes 40 øre kan være passende.
Felles for alle fylkeslederne er at de vil ha skikkelig tilbakebetalt for å gi en slik innrømmelse til Venstre. Mange mener at den enkelte bilist ikke skal få større utgifter totalt, men at avgiftene kan vris. Slik at det blir dyrere å kjøre bil, men billigere å eie.
Andre legger størst vekt på at bilistene skal få noe tilbake – enten ved at det blir mindre bompenger, større pendlerfradrag, mindre tonnasjeavgift på lastebiler, bedre veier eller bedre og flere ferger:
– Særlig for oss i distriktene er dette vanskelig. Her kjører vi ofte svært langt, også til hverdagslige ting som skole og barnehage. Og vi har ikke gode kollektive tilbud som i byene, sier fylkesleder Frank Sve i Møre og Romsdal til NRK.
Sve kan tenke seg at Frp i forhandlingene om statsbudsjettet for 2017 får igjen for en økning i veibruksavgiftene (på diesel og bensin) ved større bevilgninger til veier og mer og bedre ferger. Han legger også stor vekt på at resultatet av forhandlingene ikke skal gjøre situasjonen vanskeligere for næringslivet – heller tvert imot.
40–50 øre
Representantene fra fylker med mange utkantkommuner deler hans bekymring for næringsliv og arbeidsplasser, og mener regjeringen og samarbeidspartiene må sørge for at bedriftene ikke får økt belastning på transportbudsjettet.
De fylkeslederne som angir hvor mye man kan tenke seg å akseptere i avgiftsøkning snakker om 40–50 øre. Helst 40 øre, for da er man under det tallet man tror Høyre kan godta. En absolutt smertegrense går ved en økning på én krone på bensin- og dieselavgiftene:
– Over én krone er uaktuelt. Havner det på 2 kroner, da bør vi heller gå ut av regjeringen, men noe må vi jo gi, sier fylkesleder i Finnmark Frp, Odd Eilert Persen.
