Øker stortingslønna til over millionen

– Timingen er ikke riktig, sier Arbeiderpartiets Kari Henriksen til NRK.

Hun sitter i Stortingets presidentskap som mandag avga innstilling i saken. Der går det fram at regjeringspartner Senterpartiet vil sikre flertall for økte godtgjørelser sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.

Når saken senere går i salen vil Venstre og trolig også KrF slutte seg til dette flertallet. SV, MDG og Rødt vil stramme inn, mens Arbeiderpartiet vil utsette spørsmålet til utvalget som gjennomgår lederlønningene i staten har gjort ferdig arbeidet sitt.

– Presidentskapet har også på eget initiativ tatt grep for å vurdere våre egne ordninger på Stortinget. Det vil derfor være veldig rart å endre på våre lønninger nå, sier Henriksen i Ap.

Forundret

Resonnementet til Arbeiderpartiet blir møtt med forundring hos regjeringspartner Senterpartiet.

– Stortinget har allerede besluttet at lederlønningene i staten ikke skal legges til grunn når godtgjørelsen til politikerne beregnes. Det er den generelle lønnsutviklingen som skal være styrende. Arbeiderpartiet stemte selv for dette i mai fjor, og da er det overraskende at de har skiftet standpunkt, sier Nils T. Bjørke som er Sps representant i presidentskapet.

Arbeiderpartiets Kari Henriksen mener lederlønningene er relevante å ta med i beregningen, før Stortinget tar stilling til spørsmålet.

– Slik situasjonen er nå, med økende forskjeller, er det viktig at vi ser utviklingen i sammenheng, sier hun.

Bikker millionen

Stortinget vedtok å ikke regulere godtgjørelse fra 2020. Dette blir derfor første lønnsøkning for stortingsrepresentantene siden 2019.

Siden 1. mai 2019 har godtgjørelsen for stortingsrepresentanter vært på 987.997 kroner. Men når flertallet på Stortinget nå stemmer for forslaget fra det såkalte godtgjørelsesutvalget, vil summen overstige 1 million kroner, med virkning fra 1. mai 2022:

Da vil stortingsrepresentanter få 1.064.318 kroner i året, statsråder 1.518.999 kroner i året og statsministeren 1.869.761 i året.

– Det å gi stortingsrepresentanter millioninntekt vil være å gå i helt gal retning. Vi vil heller kutte i stortingslønna. Det er et lite, men viktig grep for å få ned forskjellene i samfunnet, sier Rødts Bjørnar Moxnes.

Venstres Sveinung Rotevatn ser det annerledes og viser til at godtgjørelsene har vært fryst siden 2019.

– Vi mener godtgjørelsen verken skal motivere eller demotivere folk fra å bli folkevalgte, og at den ligger på et passelig nivå i dag. Og så får man justere i tråd med lønnsutviklingen ellers i samfunnet i årene framover, sier han.

Etterslep

I rapporten fra godtgjørelsesutvalget, som stortingsflertallet legger til grunn, anslås politikernes lønnsvekst til 5,1 prosent i år. Det er langt mer enn hva ansatte i industrien fikk, der rammen for lønnsoppgjøret ble anslått til 3,7 prosent.

Samtidig fikk ikke politikerne lønnsvekst i fjor, da lønnsoppgjøret i industrien endte på 2,7 prosent. Det er dette som er grunnlaget for beregningene, skriver utvalget.

– Utvalget har fulgt med på lønnsutviklingen og lønnsoppgjøret, og fremmet forslag på grunnlag av det. Vi i Høyre synes det ser realt ut, sa Høyres Svein Harberg til NRK tidligere denne måneden. Også Frp vil stemme for lønnsøkningen.

SV er alene i presidentskapet om å ønske å kutte i politikernes lønninger nå. I alt fremmer partiet sju forslag, som også omfatter nye regler for hvor store politikernes samlede godtgjørelser kan være, for eksempel når de har verv på ulike folkevalgte nivåer samtidig.

Verken Rødt, MDG, KrF eller Venstre er del av presidentskapet. Men når saken behandles i Stortinget på onsdag, vil også Rødt fremme forslag til innstramminger.

Rasmus Hansson i MDG mener i likhet med SV og Rødt at lønna til politikerne allerede er for høy.

– Vi ser fortsatt hvordan etterdønningene av pandemien påvirker folks økonomi. De allerede høye stortingslønningene bør reduseres, ikke økes i en tid hvor mange sliter med å betale regninger på basisvarer som mat og strøm, sier han.