Frykter unge blir hjemmesittere på livstid

Unge gutter, unge med innvandrerbakgrunn og unge på yrkesfag stemmer sjeldnest. – Vi risikerer at deres stemmer aldri blir hørt, og at de faller ut av samfunnet, advarer Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Rode Hegstad

PARADOKS: – Dagens unge er en engasjert generasjon. De melder seg inn i organisasjoner, skriver under på opprop eller deltar på demonstrasjoner, men stemmer ikke. Det er et paradoks, sier Rode Hegstad i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

Unge i 20-åra har lavest valgdeltakelse i Norge, med kun litt over 60 prosent. Det er rundt ti prosent lavere enn resten av befolkningen, viser en rapport fra Landsrådet i Norge for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Selv om valgdeltakelsen i Norge er relativt høy sammenliknet med andre vestlige demokratier, deltar unge for sjelden.

Rapporten peker også på noen grupper unge som skiller seg spesielt ut med lav valgdeltakelse:

  • Unge gutter
  • Unge med innvandrerbakgrunn
  • Ungdom som går yrkesfag

Valgdeltakelse etter alder ved stortingsvalget i 2013 i prosent

Alder

Stortingsvalget 2013 prosentandel som stemte

N – 2013

18 – 21

66.5

693

22 – 25

62.5

641

26 – 29

69.4

559

30 – 39

76.7

1437

40 – 49

80.5

1807

50 – 59

83.3

1591

60 – 79

86.3

2282

80 år eller eldre

68.8

581

Totalt

78.2

0

Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Vi ser en skjevhet blant ungdom mellom de som stemmer og ikke. Vi er bekymret for at disse gruppene faller utenfor demokratiet vårt, og vi risikerer permanente sofavelgere som aldri stemmer, og ikke bli hørt.

Det sier Rode Hegstad, styreleder i LNU, som er en interesseorganisasjon for 96 barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge.

LES OGSÅ: Marita (26) har tvilt på om hun vil stemme – møtte ungdomspartilederne for «speed date»

– Det er særlig bekymringsfullt fordi unge gutter med yrkesfagbakgrunn også er de som i størst grad dropper ut av videregående skole. Hvis man dropper ut av skole, ikke deltar i valg eller blir med i samfunnet, risikerer vi at vi får grupper som står utenfor samfunnet på sikt.

– Symptom på utenforskap

– Dette er en bekymring mange deler, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal-Jenssen.

Anders Todal Jenssen

– Ungdom som ikke stemmer én gang havner ikke straks på skråplanet, men det handler mer om at det blir et symptom, som henger sammen med et mer generelt utenforskap i samfunnet, sier professor Anders Todal-Jenssen.

Foto: Randi Lillealtern / NRK

– Generelt kan man si at yrkesfagene får en litt stemoderlig behandling i forhold til andre skolepolitiske saker, og innvandrerbefolkninga generelt har lavere valgdeltakelse, selv om det blir mye bedre etter hvert som de har bodd i Norge.

– I mange innvandrerfamilier er det barna som jager foreldrene til å gå og stemme, enn motsatt.

Ifølge professoren har det en integrerende effekt å delta i politikk. Å begynne å stemme er inngangsbilletten til veldig mye mer i samfunnsborgerrollen.

– Det høres jo litt dramatisk ut å si at hvis du ikke stemmer, så faller du ut av samfunnet?

– Det er jo ikke sånn at en ungdom som ikke stemmer en gang straks havner på skråplanet, men det handler mer om at det blir et symptom på et politisk utenforskap, som henger sammen med et mer generelt utenforskap i samfunnet.

Engasjerte, men stemmer ikke

Hegstad beskriver dagens generasjon unge som samfunnsengasjerte og aktive:

– Mange melder seg inn i organisasjoner, skriver under på opprop og deltar på demonstrasjoner, men stemmer ikke. Det er et paradoks.

Ifølge LNU-rapporten er det ikke nødvendigvis alder som er forklaringen på at man ikke stemmer, men hvilken livssituasjon man er i.

– Å stemme er et overskuddsprosjekt, spesielt hvis du er en 19-åring som nettopp har flytta hjemmefra, begynt å studere, prøver å få seg deltidsjobb, og har plutselig ikke alle disse stabile rammene rundt seg.

SISTE NYTT

Siste meldinger