– Uten assistentene ville jeg trolig vært på sykehjem

– Jeg ser ikke bort fra at jeg hadde vært på sykehjem, men da hadde jeg vært ferdig. Da ville jeg ikke hatt noe liv lenger.

Det sier Margrethe Herset når hun blir spurt om hvordan hun ville klart seg uten brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personer med stort og langvarig behov for assistanse har rett til BPA, men bare til de fyller 67.

Ved kjøkkenbenken skjærer assistenten Nim Eggesvik brødskiver og åpner bokser med pålegg. Dette er oppgaver som Herset på grunn av sykdommen ikke kan gjøre selv. Hun har to assistentene som gjør innkjøp, lager middag, vasker og legger på plass klær. De fyller og tømmer oppvaskmaskinen og lader mobilen.

Alt dette må Herset ha hjelp til.

Heldig

Hun er en av de heldige. For til tross for at hun var over 67 da hun flyttet til Nesna, innvilget kommunen BPA. Ordningen innebærer at hun selv er med på å avgjøre hva assistentene skal gjøre, og når det skal skje.

– Assistentene er med på å sørge for at jeg har et aktivt, selvstendig liv og god livskvalitet, sier Herset.

– Hvis jeg ikke hadde hatt dem, ville jeg bare blitt sittende her.

– Aldersdiskriminering

Kommunen har plikt til å vurdere om BPA er hensiktsmessig også for dem som har fylt 67, men de har altså ikke den samme rettigheten som andre. Det er uansett en kostbar tjeneste, og det er ikke mange som slipper gjennom nåløyet. Ved utgangen av 2018 var det nesten 3500 personer som hadde PBA, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Knapt 400 av dem var over 67.

Regjeringen har lovet at personer som har allerede har BPA, skal beholde rettigheten etter fylte 67. I sommer ble det sendt ut et høringsforslag om dette. Men de som får behov for hjelp etter fylte 67, er ikke inkludert.

– Dette er jo i et stjerneeksempel på aldersdiskriminering. Det bryter jo helt med regjeringens ambisjoner om et aldersvennlig samfunn, og muligheten for at alle skal kunne aktive, gode liv, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

– Denne gruppen må ikke sviktes, for da er det ikke sammenheng mellom det man sier og det man gjør, sier han.

En ting av gangen

– Vi har vært veldig opptatt av å sikre at de som allerede har BPA skal være trygge for at tjenestene fortsatte etter fylte 67, sier statssekretær Anne Bramo (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Hun viser til at kommunene har plikt til å gi et forsvarlig omsorgstilbud til alle, uavhengig av alder. Regjeringen skal dessuten nedsette et utvalg som skal en lage en offentlig utredning (NOU) om hele BPA-ordningen.

– Da er det naturlig å se på hele ordningen, også for den gruppen som er over 67, sier hun.

Offentlige utredninger tar imidlertid tid, og BPA-utredningen kommer neppe før i 2021.

– Pensjonistforbundet kaller dette aldersdiskriminering. Hva svarer du på det?

– Vi lytter selvfølgelig til det de sier, men jeg vil påpeke at dette forslaget er en utvidelse, og inkluderer flere over 67. Så har vi startet med den gruppen som per i dag har BPA, og så må vi se på resten i forbindelse med at vi nedsetter et utvalg, svarer Bramo.

• Mister assistentene fordi hun er for gammel
• Får leve normalt liv

Redningen

Hersets selveide seniorleilighet har alt på et plan. Med rullestolen beveger hun seg greit mellom rommene. Når hun vil ut, i teater eller på restaurant, får hun hjelp.

– BPA har faktisk vært redningen for meg, for at jeg har det gode livet jeg har, til tross for en skummel diagnose, sier Herset.