Frykter over 200 offentlige småskoler forsvinner

I vår ble Grønfjelldal skole i Rana lagt ned. Etter sommerferien flyttet Grønfjelldal Montessoriskole og 21 elever inn i de samme lokalene.

Over hele landet skjer det samme.

Kommunen legger ned den offentlige skolen, men lokale ildsjeler stabler på bena en privat skole med alternativ pedagogikk.

Vil doble den nedre grensen

Dermed mister ikke bygda grendeskolen, og politikernes mål om større og mer sentraliserte skoler blir vanskeligere å nå.

– Skolen er livsnerven i bygda, sier rektor ved montessoriskolen i Grønfjelldal, Susanne Bjørkmo.

Men som Klassekampen skriver tirsdag, vil regjeringen gjøre det vanskeligere å opprette små privatskoler som Grønfjelldal.

I dag må friskoler ha minst 15 elever for å godkjennes. I høringsnotatet til ny privatskolelov går Kunnskapsdepartementet inn for å doble kravet til 30 elever. Blir det vedtatt, vil minst 34 av dagens privatskoler risikere å miste statsstøtten dersom de ikke får flere elever.

Skoleforsker Christian Beck tror en nedre grense på 30 elever også vil gjøre det lettere for kommuner å legge ned offentlige skoler.

– Det er brutalt. Dette er kroken på døren for små skoler i Norge, sier førsteamanuensisen i pedagogikk ved Universitetet i Oslo til NRK.

– Kvitter seg med små grendeskoler

Ifølge forskeren kvier mange kommuner seg for å legge ned små skoler i dag fordi de vet at foreldrene da vil etablere en privat montessoriskole. Privatskoler finansieres direkte fra staten, og kommunen mister penger for hver elev som går på en friskole.

– Jeg har selv studert tallene nå. Det er igjen cirka 250 skoler som har under 30 elever i Norge, og cirka 220 av disse er offentlige skoler, sier Beck.

Han tror alle disse skolene blir nedlagt dersom regjeringens forslag blir vedtatt.

– Jeg tror det kommer til å skje fort. Kommunene er redde for privatskoler, og de vil oppnå kontroll både over skolestrukturen og kommuneøkonomien. Derfor vil de kvitte seg med små grendeskoler for å spare penger, og unngå private skoler, sier Beck.

Isaksen: – Rimelig å stille krav

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) understreker at hovedmålet er et større mangfold av privatskoler. I høringsnotatet går regjeringen blant annet inn for at såkalte profilskoler, som legger ekstra vekt på for eksempel kultur eller realfag, skal få statsstøtte.

– På den ene siden er vi tilhenger at vi skal ha friskoler som et godt supplement til den offentlige skolen. Samtidig må det balanseres mot kommunenes mulighet til å planlegge hele skoletilbudet sitt, sier Isaksen.

– Har du dokumentasjon på at det ikke fungerer slik det er i dag?

– Dokumentasjon og dokumentasjon. Man skal være forsiktig med å si at det er en sammenheng mellom skolestørrelse og faglige resultater. Hovedpoenget vårt er at vi vet at mange kommuner endrer skolestrukturen, og når staten er med på å finansiere friskoler, så er det rimelig at staten setter et minstekrav for hvor mange elever skolen skal ha for å få statsstøtte.

– Skoleforsker Christian Beck tror dette vil føre til at kommuner vil legge ned små grendeskoler. Hva tror du om det?

– Når et kommunestyre bestemmer seg for at de for eksempel ønsker færre skoler, så er det ikke urimelig at man har et minstekrav på 30 elever før staten gir støtte til en friskole. Hvis demokratisk valgte lokalpolitikere vil gjøre noe med skolestrukturen, så er det rart at det kommer en veldig liten statsstøttet privatskole etter at kommunen først har lagt ned en bitteliten skole, sier Isaksen.

Venstre og KrF på gjerdet

Statsråden understreker at regjeringen vil lytte til innspillene i høringsrunden før de sender et lovforslag til Stortinget.

Der er de avhengige av støtte fra Venstre og KrF.

Ingen av støttepartiene har konkludert når det gjelder krav til antall elever i friskoler.

– Vårt utgangspunkt er at vi ikke ønsker rigide, statlige regler for skolestørrelser, men vi har ikke konkludert. Kommunene bør uansett ha mer å si når det gjelder opprettelsen av friskoler i sin kommune, sier Iselin Nybø i Venstre.

Anders Tyvand i KrF er bekymret for at regjeringens forslag kan ta valgfriheten fra foreldre på små steder. Samtidig støtter han intensjonen om å gjøre det vanskeligere å opprette privatskoler kun fordi lokalpolitikere la ned den offentlige skolen i bygda.

– Den type erstatningsskoler kan skape problemer for den lokale skolestrukturen. Dette er ikke en enkel sak, og jeg vil ikke konkludere ennå, sier han til NRK.