Storinnrykk av MC-kriminelle i boligområde

Nå frykter politikere en oppblomstring av MC-kriminalitet i Norge.

Sentrale medlemmer på vei

Midt i et boligområde på Etterstad i Oslo, blant barnehager og skoler, holder Bandidos til. Her vil representanter fra de rundt 100 Bandios-klubbene i Europa møtes til storstilt jubileumsfest på lørdag.

• Les: Brennpunkt sine saker om det kriminelle MC-miljøet

– Vi regner med at det kommer mange sentrale medlemmer fra hele Europa. Totalt kan det være snakk om opptil 500, sier Eirik Jensen ved Oslo-politiets gjengprosjekt.

Politiet overvåker miljøet og vil være tilstede ved arrangementene i helgen.

– Vi vil luke bort de tyngste kriminelle ved grensen. I tillegg vil vi være tilstede utenfor lokalene både i Drammen og Oslo for å gjennomføre narkotikakontroll og ta stikkprøver, sier Jensen.

Narkotika og torpedoer

Fortsatt er narkotika og torpedovirksomhet hovedinntektskildene til de kriminelle MC-klubbene, og i Bandidos har politiet registrert at 62 prosent av medlemmene er domfelte. For den største klubben, Hells Angeles, er tallet 75 prosent.

– Det er lite ærlig arbeid, de kaller seg selv selvstendig næringsdrivende, men sannheten er at de fleste driver kriminell virksomhet, forteller Jensen.

De siste årene har oppslagene i media blitt færre og færre, men ifølge Kripos skyldes ikke det at kriminaliteten avtar. De har bare blitt flinkere til å kamuflere den kriminelle virksomheten sin, mener de.

• Les: Væpnet aksjon mot Bandidos

Sjefen for taktisk etterforskning i Kripos Atle Roll-Mathisen sier flertallet av medlemmene er straffedømte.

– Klubbene og medlemmene er tungt involvert i kriminalitet. I hovedsak så går det på narkotika, pengeinnkreving og torpedovirksomhet, sier Roll-Mathisen.

Han mener det er ingen grunn til å betvile evnen disse miljøene har til å drive kriminalitet.

– Det forholder seg til et regelverk som ligger utenfor den norske loven. Jubileet i Norge er et ledd i den kriminelle strukturen Bandidos har - medlemmer møtes for blant annet å diskutere kriminalitet, sier han.

– Vokser inn i samfunnet

Bandidos ble dannet i USA i 1966 og har i dag avdelinger i 16 land. De har sju klubber i Norge, alle i østlandsområdet. I tillegg har Bandidos rundt 10 såkalte supportklubber i Norge.

Bandidos har i årevis kjempet mot Hells Angles og Outlaws om kontrollen i Skandinavia. Under det som etter hvert har blitt kjent som «den store nordiske motorsykkelkrigen», som varte fra 1994 til 1997, ble 11 personer drept, 74 forsøkt drept og 96 skadet.

Det er slike tilsander politikerne ikke ønsker seg igjen, men samtidig frykter.

– Dette er et veldig negativt jubileum. Det er bare 13 år siden et menneskeliv gikk tapt i Drammen, så dette er ingenting å feire, sier tidligere ordfører i Øvre Eiker Anders Werp. Han ble kjent for å erklære MC-klubben Outlaws uønsket da de planla sitt verdenstreff på Skistad.

– Dette er en trussel mot samfunnet nettopp fordi vi ser en involvering av det vi kan kalle normalt næringsliv. Den er i ferd å vokse inn i det vanlige samfunnet og det er svært bekymringsfullt, sier Werp.

Markant økning

Kripos har i lengre tid registrert en høy aktivitet i miljøene, og de tre siste årene har antallet medlemmer i de såkalte 1 prosent-klubbene hatt en markant økning.

Prosenten det refereres til, handler ifølge Bandidos sine egne hjemmesider om et lite mindretall i befolkningen som har gitt opp samfunnets lover og regler, og laget sine egne. Holdningen er: «Vi ønsker ikke å like deg eller være lik deg, så hold deg unna».

Riksrevisjonen har kritisert politiet for manglende satsing på å etterforske organisert kriminalitet. Tidligere i år kom de med en knusende dom i en rapport som hadde sett spesifikt på emnet.

• Les: Må svare i Stortinget om feilet satsning mot organisert kriminalitet

Ifølge rapporten mangler politiet en helhetlig og overordnet strategi for arbeidet mot organisert kriminalitet som fungerer. Blant annet skal det være uklare signaler fra sentralt hold om hvordan arbeidet skal gjennomføres og prioriteres.

Datalagring mot MC-gjengene

På Stortinget i dag ønsket opposisjonen svar fra justisminister Knut Storberget på hvordan han akter å møte trusselen fra kriminelle MC-gjenger.

Statsråden svarte med å trekke inn det omstridte EU-direktivet som tiltak mot de kriminelle MC-miljøene.

– Uten metoder som blant annet gjør det mulig å kartlegge trafikkdata, står vi veldig svakt med tanke på å fange opp denne typen organisert kriminalitet. I så måte er debatten rundt datalagringsdirektivet særdeles viktig, sa Storberget.

– Vi skal ha en grundig prosess, men tror ikke datalagring vil være avgjørende for å klare å forebygge at ungdom rekrutteres til kriminelle MC-miljøer, repliserte Høyres André Oktay Dahl.

Storberget pekte på at politiet har fått økte bevilgninger og flere ansatte og la til at det arbeides med en egen stortingsmelding om organisert kriminalitet.