Frykter nedbetalingstvang neste år

– Jeg synes så synd på unge mennesker, det er jo et boligmarked helt ute av proporsjoner, sier Ellen Marie Reitan.

Hun og mannen er på tur i høstsola i Oslo, og blir overraska når de hører at 14 prosent av alle lån i Norge er avdragsfrie. En avdragsfrihet som ofte gis i lånets to-tre første år, og som gjør at det kan være mer overkommelig med et stort lån, enn om man hadde betalt fra første dag.

– Jeg er overrasket over at det er så mange som 14 prosent. Jeg trodde det bare var eldre uten arvinger som skulle «spise opp» formuen sin. Så det overrasker meg veldig, sier Jon Reitan.

• Les også: Lånekundene kan spare tusenvis etter rentekutt

Kan følge etter svenskene

For det er høyere gjeld hos folk flest, stigende boligpriser og synkende rente som er dårlig nytt for de som holder oppsyn med finansene her i landet. Hvis utviklingen fortsetter, kan det ende med at også de som bare betaler renta på boliglånet sitt, også må betale ned på selve lånet.

– Det kan tenkes vi får avdragsplikt på boliglån fra neste år, spår sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Andreassen.

• Les også: Forbrukerøkonom: – Slik får du lån

Han peker på at det svenske Finanstilsynet har oppfordret til bransjestandard om nedbetalingstvang, og at det er mulighet for at det blir lovfesta. Målet er å stoppe boligprisveksten og folks pengebruk.

Og det samme kan altså skje i Norge.

– Hvis renta går videre ned, som jeg tror den vil gjøre, så kan det nok være Finanstilsynet vil begrense folks pengebruk. Og da er avdragsfrie lån veldig effektivt, sier Andreassen.

Selv om Finanstilsynet ikke vil gå for hardt til verks foreløpig, er også direktør Morten Baltzersen ute med en advarende pekefinger:

– Det vil sikre kundene en buffer i dårlige tider ved at de da har mulighet til å skyve på avdrag. Hvis de har avdragsfrihet i utgangspunktet, vil de ikke ha den bufferen, sier Baltzersen.

• Les også: Nordmenn skor seg for dårligere tider

Historisk høye boligpriser

Han legger til at han mener det er viktig at lån gis med krav om avdragsbetaling allerede i dag, men foreløpig har han ikke satt disse ønskene ut i direkte oppfordring, eller krav til bankene.

I en rapport fra tilsynet tidligere denne uka ble det fortalt om historisk høye boligpriser, at andelen som låner uten å betale ned på selve lånet har økt etter et lite fall i 2012. De påpeker og at det det er flere som ikke betaler ned på lånet sitt i lengre perioder enn før.

• Les også: Finanstilsynet vil ikke myke opp kravet til egenkapital ved boligkjøp
• Les også: Tre av ti unge får boliglån selv om de ikke har nok egenkapital

«Lengden på perioden for avdragsfrihet har også økt, fra i overkant av tre år til fire år. […] Avdragsfrie lån […] kan bidra til at kunder tar opp større lån enn de ellers ville ha gjort», skriver tilsynet i sin rapport.

– Få en avtale på plass

De advarer mot at folk kan få det tøft om de ikke har muligheten til å få avdragsfrihet i en periode, og den bekymringen deler Andreassen.

Han ber folk ta kontakt med banken sin hvis de er bekymret.

– Har du store boliglån, så snakk med banken din og prøv å avtale avdragsfrihet nå, sier han.

Han legger til at de pengene du da ikke bruker på avdrag bør settes av og spare på annen måte til den dagen man trenger de. Og selv om Finanstilsynet ikke er veldig fornøyd med at antallet som har avdragfrihet øker, så understreker Andreassen at det er noen fordeler.

Han har selv avdragsfrihet på lånet, men velger å sette pengene som skulle brukes på avdrag inn på en annen konto, i stedet for å betale ned på lånet.

For Ellen Marie og Jon Reitan, som NRK treffer ute på tur, skulle det bare mangle at man faktisk betaler tilbake pengene man har lånt. Jon Reitan er redd en svak oppgang i renta fort kan slå ille ut for de som har lånt til over pipa.

– Privathusholdningene har lånt for mye, og med en moderat oppgang på renta kan mange komme i problemer, sier han.

– Du må jo betale avdrag på lån. Hvis du låner penger, må du jo betale tilbake igjen, avslutter kona.