Frykter nådeløs maktkamp

Klokken 13.30 i dag startet Brexit offisielt da Donald Tusk mottok Theresa Mays brev som ble sendt med kurer fra London.

Ved årsskiftet delte Storbritannia og EU 20 833 lover. Om to år skal samtlige ha blitt opphevet eller omskrevet. Det er trygt å anta at det vil være fare for overtidsjobbing i Westminster etter at Theresa May aktiverte artikkel 50 denne ettermiddagen.

The Great Repeal

Planene for hvordan Brexit skal foregå vil bli offentliggjort i et dokument kalt «The Great Repeal Bill» om kort tid.

Men for å gjennomføre en så stor omveltning av lovverket spekuleres det nå i britiske medier i om statsminister May vil ønske å mane frem noe av det siste gjenlevende lovgivende bidraget fra britenes tidligere eksentriske konge Henrik VIII.

Så hva har den eneste Tudor-monarken du har hørt om med Brexit å gjøre?, tenker du sikkert. Jo, for at Storbritannia skal ha sjanse til å tilpasse lovverket innen den toårige tidsfristen satt i artikkel 50 i Lisboa-traktaten, spekuleres det i om de må iverksette en del diplomatiske unntak.

Lett forklart vil det gi fortgang i lovbehandlingsprosessen da regjeringen får makt til å gjøre endringer på eksisterende lover som allerede har blitt behandlet i parlamentet.

Disse unntakene er kalt «Henry VIII Clauses», eller Henrik VIII-klausulene.

Maktkamp

The Sunday Telegraph siterer en høytstående regjeringskilde på at Henrik VIII-klausulen vil være inkludert i «The Great Repeal».

I britiske medier er det bekymring for at dette potensielt kan igangsette en politisk maktkamp der lover oppheves og omskrives uten at parlamentet inkluderes i samtalen.

Også Financial Times bekymrer seg for maktkampen som kan utspille seg, men skriver at de er redde det er den eneste måten Brexit kan gjennomføres på i praksis.

Ryktene om planene har fått lederen i labour-partiet Jeremy Corbyn til å reagere. I et intervju med det politiske talk showet Peston on Sunday sa han at han anså Henrik VIII-klausulene som diktatoriske.

Parlamentet står sterkt

Professor ved ARENA Senter for europaforskning Erik Oddvar Eriksen tror derimot maktbalansen i Storbritannia er stabil nok til å unngå en slik utvikling.

– Det er klart det er en drakamp mellom regjering og parlamentet, og det er veldig steile fronter, men all makt springer ut fra parlamentet, sier Eriksen, og påpeker at britene har vært med på å skrive EU-lovverket, noe som bør forenkle konverteringen av lover.

Også NUPI-forsker og Storbritannia-ekspert Kristin Haugevik mener signalene fra Storbritannia tilsier at parlamentet får en viktig rolle i forhandlingene, og mener Storbritannia er bedre rustet til å håndtere Brexit enn de var rett etter avstemningen.

– Nå er de bedre forberedt enn det de var da avstemningen ble holdt for ni måneder siden, sier Haugevik.

– Signalene fra den britiske regjeringen har vært at parlamentet skal få siste ord når avtalen med EU er klar.