Frykter lønnsoppgjøret: – Jeg skal ha pengene mine

På Furnes Jernstøperi på Stange står gnistspruten når skrapmetall smeltes og blir til splitter nye kumlokk.

Den tradisjonsrike industribedriften leverer til et stort marked i inn- og utland, men nå er det trangere tider:

En tredel av arbeidsstokken er allerede permittert. Og nå er spørsmålet hvor mye som blir igjen til lønnsvekst når strømregningen er betalt.

Glenn Furulund, som er Fellesforbundets tillitsvalgte på støperiet, erkjenner at det henger mørke skyer over oppgjøret.

Med de kostnadene bedriften for øyeblikket har til strøm, kan arbeiderne bare drømme om et lønnsoppgjør på et nivå som gir økt kjøpekraft, frykter han.

– Vi må jo kreve lønnen vår, vi, uansett. Men totalen vil gjøre at det blir mindre der vi henter lønn fra, sier Furulund.

– Hva frykter du vil skje med lønnsveksten hvis det ikke kommer noen bedre støtteordninger på strøm?

– Da tror jeg vi får et helvete i lønnsoppgjøret. For jeg skal ha pengene mine og lønnen min, sier han.

Prognoser fra DNB Markets og Nordea peker mot en lønnsvekst i år på 4,8-5 prosent.

– Må lytte

NRK ble invitert med da Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen møtte ledelsen og tillitsvalgte ved jernstøperiet til et slags krisemøte denne uken.

LO-toppen Eggum benyttet muligheten til å be regjeringen styrke strømstøtten til husholdningene, for slik å gjøre jobben for partene i lønnsoppgjøret enklere.

Og Frp-leder Sylvi Listhaug er svært glad for kravet fra Eggum.

– Når regjeringens egne partifeller i LO er ute og krever dette, vil jeg utfordre regjeringen: Lytt til Jørn Eggum i Fellesforbundet og Frp. Da vil vi ha et godt utgangspunkt når lønnsforhandlingene starter, sier Frp-lederen til NRK.

Jørn Eggum er leder i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, og sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Listhaug har selv besøkt Furnes Jernstøperi. Hun mener staten må bidra til lønnsoppgjøret ved å sette ned avgifter og betale tilbake mer av strøminntektene.

– Mange bedrifter sliter, både med strømutgifter og andre utgifter som har økt kraftig. På toppen av dette rammes mange bedrifter av økte skatter og økt arbeidsgiveravgift, sier hun.

– Hvis lønnsøkningen blir på 5 prosent, som noen spår, blir det veldig vanskelig for mange bedrifter. Staten derimot tjener mer penger enn noen gang og kan bidra.

Frp har tre konkrete forslag for å hjelpe folk med regningene: Halvert matmoms i hele 2023, halverte drivstoffavgifter i halve året og altså en makspris på 50 øre per kilowattime for strøm og 100 prosent tilbakebetaling over dette, både for husholdninger, hytteeiere og bedrifter.

– Vil alltid bruke mer penger

Prislappen på Frps forslag er samlet vel 30 milliarder kroner. 22 av milliardene brukes på økt strømstøtte i første halvår.

– Vil ikke den økte pengebruken gi økt prisvekst og økte renter?

– Flere og flere økonomer støtter dette nå – at det er fullt mulig å bruke mer penger, og at det ikke vil ha noen særlig effekt på inflasjonen, sier Listhaug.

Men Senterpartiets Geir Pollestad viser til at det å «holde prisvekst og renter mest mulig nede er det viktigste vi kan gjøre for både for folk og bedrifter».

– Frps løsning er alltid, når de ikke har makt, å bruke mer penger. Det hjelper lite om noen økonomer er enige med Frp. Vi må forholde oss til Norges Bank som bestemmer renten, sier Sps finanstopp på Stortinget til NRK.

Pollestad sier også Frp må forstå at vi er i en situasjon vi ikke kan betale oss ut av.

– Jeg stiller meg også tvilende til om kostnaden for strømstøtte er beregnet rett. Når Frp skal gi fastpris på strøm til alt fra datasenter og kryptoutvinning til oljeselskaper, så vil fort regningen bli stor.

Men uten mer hjelp fra staten frykter Furnes-sjef Oddbjørn Maurdalen at han må permittere enda flere av sine knapt 150 ansatte.

Og de høye strømprisene seiler opp som et problem i lønnsoppgjøret.

• Eggum i Fellesforbundet vil ha en bedre strømstøtteordning for husholdningene for å lette trykket.
• Lier-Hansen i Norsk Industri ber om en strømstøtte til næringslivet etter tysk modell, hvor staten dekker for eksempel 70 prosent av strømutgiftene over et visst nivå. Han har selv gitt et kostnadsanslag på 30–40 milliarder kroner.

Regjeringen har lenge vurdert endringer i husholdningsstøtten, men skal ikke ha noen planer om å endre ordningen nå.

– Vi gjør ingen endring i støtteordningen nå. Men vi forsøker å gjøre den mer relevant, sier olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) til FriFagbevegelse.

Vil ha økt kjøpekraft

Samtidig har regjeringen stått fast på at fastpriskontrakter er veien å gå for næringslivet.

– Regjeringens plan 1, 2 og 3 er fastprisavtalene. Da vil vi ikke gjøre noe som kan være med på å slå føttene under det markedet som nå er i gang med å etablere seg, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) nylig til NRK.

For Furnes-sjef Oddbjørn Maurdalen har foreløpig ikke regjeringens fastprissystem gitt gode nok avtaler:

Han er blitt tilbudt fastpris på 98 øre per kilowattime over tre år, men sier den reelle kostnaden blir inntil 1,60 kroner i en treårig avtale. Årsaken er at de avtalene innebærer kjøp av strøm også på tidspunkter bedriften ikke trenger kraften – som dermed må selges videre.

Men både Fellesforbundets Jørn Eggum og Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen mener partene i lønnsoppgjøret er helt avhengig av hjelp fra regjeringen for å komme i havn.

Eggum sier det er uaktuelt å godta reallønnsnedgang – altså tapt kjøpekraft – for andre år på rad.

– Det er ekstremt viktig at vi ikke får redusert vår kjøpekraft, sier han til NRK.

– Det er mange måter å oppnå det på. Vi også bruke staten. Myndighetene kan bidra ved å styrke strømstøtteordningen for husholdningene, forklarer Eggum.

I fjor sørget strømstøtten for at et dårlig lønnsoppgjør ble litt mindre dårlig. Da endte det såkalte frontfaget på 3,7 prosent. Med en prisvekst på 5,9 prosent ble det tapt kjøpekraft for arbeidstakerne – med god margin. Uten strømstøtten ville prisveksten vært 7,1 prosent.

Lier-Hansen er avventende i sine kommentarer om lønnsoppgjøret. Men han erkjenner at kravet om reallønnsvekst i år, kan bli vanskelig å etterkomme.

For også i år vil dyr strøm gjøre det vanskelig for bedriftene å komme med gode tilbud, advarer han.

– Det som er viktig for oss, er at vi finner en løsning som gjør at arbeidstakerne har såpass mye i lønn at de føler de er blitt behandlet rettferdig. Det kan være mulig, hvis vi har en god konkurranseevne, sier han.

– Men hvis konkurranseevnen blir svekket, blir det vanskelig for oss å imøtekomme et sånt krav, sier Stein Lier-Hansen.