Hopp til innhold

Frykter branninferno i tunneler

Veggene i nesten 200 norske veitunneler er kledd i et svært brannfarlig stoff. Sjekk hvilke tunneler som er i faresonen.

Tunnelbrann

Bildet stammer fra Statens Vegvesen sin test av PE-skumplater. Les mer om testen lengre ned i saken.

Foto: Nyhetsspiller

Bortimot 200 norske veitunneler inneholder fortsatt store mengder svært brannfarlig ubeskyttet tetningsstoff.

Det såkalte PE-skummet er så brannfarlig at brannsjefen i Tromsø, Nils Ove Sollid omtaler stoffet som «bensin i fast form».

Kan ikke gå inn

På seks år har Vegvesenet fått fjernet det brannfarlige PE-skummet helt fra bare 11 tunneler. Sollid har lenge kjempet for å få fjernet stoffet fra Kvalsundtunnelen i sitt ansvarsområde. Han frykter at en fatal bilbrann kan oppstå.

Med en utrykningstid på nærmere 20 minutter er brannsjefens største frykt å møte en flammevegg på godt over 1000 grader slik at de ikke en gang kan gå inn i tunnelen.

Her kan du se hvor i landet de 199 brannfarlige tunnelene er:

Kart over brannfarlige tunneler

- Etter kort tid vil man kunne få et formidabelt branninferno som gjør at ingen kommer seg ut av den brennende tunnelen. Brannmannskapene kan heller ikke komme seg inn, sier Sollid.

Tunneler med størst andel udekket PE-skum

Vei

Fylke

Tunnel

Lengde

% PE-skum

E 69

Finnmark

Sortviktunnelen

500

62

Rv 714

S.Trøndelag

Storvasshammertunnelen

637

52

E 134

Hordaland

Langfoss

728

49

Rv 37

Telemark

Prestura

1370

48

Rv 37

Telemark

Jønjiljo

764

48

Rv 13

Rogaland

Våge

837

45

E 39

Hordaland

Fløyfjell Sørg.

3195

44

Rv 49

Hordaland

Stussvikhovd

1217

44

Fv 121

Hordaland

Vetlehovda

625

44

E 39

Hordaland

Glaskar Nordg.

592

42

Ekspander/minimer faktaboks

Se liste over alle de brannfarlige tunnelene (oppdatert i juli)

Truet med å stenge tunnel

PE-skum har vært benyttet til vann- og frostsikring i norske tunneler siden 1975 og løsningen har vært mye billigere enn full utstøping, som brukes i tunneler i Mellom-Europa.

I 1987 kom det restriksjoner på å bruke skummet uoverdekket i Norge, og for få år siden varslet Statens vegvesen at de ønsket å få slutt på bruken av PE-skum

Sollid har advart mot det farlige stoffet siden 2001, og selv bedt om at noe må gjøres. Etter å ha truet med å stenge Kvalsundtunnelen ble det til slutt bestemt at noe skal gjøres denne høsten.

- Vi klarte aldri å få en dato på når det skulle bli utbedret. Det måtte vi til slutt tvinge frem, sier han.

- Ikke imponert

Men Kvalsundtunnelen i Troms er langt fra den eneste med ubeskyttet PE-skum den dag i dag. Til sammen er det 199 tunneler over 500 meters lengde som har ubeskyttet brannfarlig skum.

At antallet brannfarlige tunneler har sunket med bare 11 siden 2003 imponerer ikke Sollid.

- Vi føler ikke at dette er tatt alvorlig når det har tatt så lang tid, sier han til NRK.

- Det går fremover

Vegdirektoratet som er ansvarlig på nasjonalt plan synes derimot de gjør en god jobb sier sjefsingeniør Erik Norstrøm:

- Jeg synes det går fremover, og det gjør det omtrent i den takt vi må regne med. Det vil alltid være behov for å gjøre mer, men Stortinget bevilger penger til oss, og vi må fordele ut i fra hva vi synes er riktig samfunnsmessig, sier han.

Testet betongplater over PE-skum

Forsøk viser at selv om man dekker PE-skummet med seks cm betong er det ikke nok, skummet tar fyr innenfor betongen. Det er nødvendig å dekke til det brannfarlige stoffet med åtte cm betong med armering og plastkuler.

I denne videoen kan man se Vegvesenets test av en kontrollert tunnelbrann i Runehamar testtunnel. Testen viser at brannsikkerheten er god nok når PE-skummet er dekket med 8 cm betong.

Videoen viser antennelse av 11.000 liter diesel 800 meter inne i tunnelen

Se video her:

Video nsps_upload_2009_7_17_6_33_40_873.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Video: Statens vegvesen sin tetst av betongdekke over PE-skum.

les hvordan testen ble gjennomført

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger