Frykter hatytringer kan føre til vold

– Det er en som skriver at han ikke vil ha fred i toppen før den siste muslim er død. Dette synes jeg er helt greit å anmelde. Det er mye hets og sjikane, men det går en grense når man oppfordrer til, eller støtter voldsbruk.

Shoaib Sultan er spesialrådgiver i Antirasistisk senter. Han bruker mye av tiden sin på å gå igjennom hatytringer på nettet. Noen av dem sender han til politiet.

– Vi ser en økende tendens til å bruke krigsretorikk, og det under fullt navn. Vi har anmeldt flere og vurderer å anmelde enda flere, sier Sultan.

Han forteller at det er helt forferdelig å følge med på nettet under terrorangrep. Da strømmer det på med voldsforherligende hatytringer.

De snakker om landsforrædere, kolonister, okkupanter og hevnangrep. Flere skriver at kanskje 22. juli-terroristen Breivik hadde rett likevel.

Havner hos politiet

Omlag 1000 hatytringer fra nettet havner på bordet til politiet hvert år. Rundt 40 prosent av ytringene kategoriseres som høyreekstreme. Ti prosent som islamistiske.

Hos Kripos sitter fagansvarlig for tipsmottaket for radikalisering, voldelig ekstremisme og hatefulle ytringer på internett, Emil Alexander Jenssen.

– Dette er noe politiet prioriterer. Vi går grundig gjennom alle tipsene vi får. Men de tipsene vi får inn er nok bare toppen av isfjellet.

Jenssen sier politiet hverken kan eller skal være tilstede og overvåke absolutt alt i lukkede grupper på nettet. Da hadde vi vært en politistat. Derfor må politiet belage seg på tips fra publikum.

Politiet vurderer historikken til personen som står bak ytringen, og om ytringen er straffbar. Dét er den hvis den inneholder trusler eller oppfordring til drap eller terror.

Det er også ulovlig å true eller håne noen på grunn av etnisitet, religion, legning eller nedsatt funksjonsevne.

Politiet vurderer om personen er i ferd med å bli radikalisert og kan tenkes å bruke vold.

Så sendes sakene over til radikaliseringskontaktene i politiet eller til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Etter at den nye straffeloven om hatefulle ytringer kom for et par år siden, er det blitt flere dommer på dette. Politiet foretar også flere bekymringssamtaler med mulige ekstremister enn før, forteller Jenssen.

Farlig krigsretorikk

Sylo Taraku i tankesmien Agenda mener at også media har et ansvar for å fjerne seg fra krigsretorikken.

Mange medier omtalte det som et hevnangrep, da en mann kjørte en varebil inn i en gruppe muslimer og skadet ti personer i Finsbury Park i London.

– Bruken av ordet «hevn» bygger på en forestilling om kollektiv skyld og sivilisasjonskonflikt. Å bruke hevnretorikk kan virke motiverende og legitimerende for voldelige handlinger mot uskyldige mennesker, og fremstiller terrorister som helter og martyrer, mener Taraku.

Shoaib Sultan i Antirasistisk senter er enig:

– Alt for lenge har det vært greit så lenge man ikke støtter dette. Her har alle et ansvar for å aktivt si fra om at volds- og krigsretorikk ikke er greit.

Adressen til politiets tipsmottak er tips.politiet.no.