Frykter flere vil ta sitt eget liv

Psykiatriprofessor Vidje Hansen står i et enkelt hvitt rom og peker på ei seng med blomstrete sengetøy.

– Her får pasientene tid til å komme seg etter en akutt sykdomsepisode. De får tillit til at livet kan bli bedre, også når de kommer ut.

Mens han snakker kommer en kvinnelig pasient bort og prikker han på skuldra. Hun vil vise den tidligere overlegen et nytt bilde hun har malt. De andre pasientene fniser mot fotografen og forsikrer seg om at de ikke fanges opp på film på vei ut til røykeverandaen.

– Tror du at de ombestemmer seg, nå som dette kommer på tv, spør ei ung jente forsiktig.

– Mister viktig mellomledd

Hun har fått med seg at Universitetssykehuset i Nord-Norge har bestemt seg for å legge ned avdelinga der hun er innlagt. I sommer forsvinner sengeposten Subakutt. I alt mister Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø ti døgnplasser.

Ifølge Hansen kan nedleggelsen få dramatiske konsekvenser. Forskningslederen ved Åsgård forteller at over halvparten av innleggelsene ved sykehuset kommer etter selvmordsforsøk eller trusler om å ta sitt eget liv. Samtidig viser forskning at selvmordsfaren er særlig stor i perioden rett etter utskrivning.

– Og hvis vi ikke klarer å skape et håp hos dem, så prøver de å ta livet av seg med en gang de kommer ut igjen, sier han.

Sykehuset: – Vi styrker distriktene

Men sykehusledelsen avviser at nedleggelsen er uforsvarlig.

– De som trenger ei seng i psykiatrien skal få ei seng i psykiatrien – men på riktig nivå og så nært pasienten som mulig, sier styreleder Jorhill Andreassen og viser til at deler av pengene de sparer skal gå til å ruste opp de distriktpsykiatriske sentrene (DPS).

Artikkelen fortsetter under bildet:

I en pressemelding skriver sykehuset at «beslutningen om å redusere døgnplasser i psykiatrien er i tråd med UNNs overordnede mål om å overføre mer av driften fra døgn- til dagbehandling i hele UNN».

Legger ned over hundre sengeplasser i året

Det samme skjer over hele landet.

De siste fem årene har over 550 sengeplasser i psykiatrien forsvunnet. Siden 1990 er over 3550 døgnplasser fjernet, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Her forsvant døgnplassene i psykiatrien 2007 - 2011:

Samtidig bruker sykehusene mer ressurser på tilbud ute i distriktene.

Fra 2007 til 2011 økte såkalt poliklinisk behandling, som gruppeterapi og samtaler, med 18 prosent på landsbasis. I samme periode falt antall oppholdsdøgn i psykiatrien like mye, viser en rapport fra Helsedirektoratet.

Utviklingen er i tråd med regjeringas mål om at flest mulig skal få hjelp der de bor. Framfor lange opphold i institusjon, skal pasientene helst bo hjemme og få behandling og hjelp av distriktspsykiatriske sentre og fra kommunen.

Men nå mener Vidje Hansen, som har forsket på desentraliseringen av psykiatrien i Nord-Norge, at nok er nok.

• Bakgrunn: Sengeplasser forsvinner – kommunene kutter
  

Hevder folk skrives ut for tidlig

Han sier færre sengeplasser gjør at folk sendes fortere hjem fra akuttavdelingene for å gi plass til nye pasienter.

Tall fra helsedirektoratet bekrefter at den gjennomsnittlige liggetiden har falt fra 31 døgn i 2007 til 24 døgn i 2011. Enkelte langtidspasienter trekker snittet kraftig opp, og de fleste innleggelser varer i mellom sju til ti dager.

– Folk skrives ut mens de for syke til å bli skrevet ut, sier Hansen.

Han har ingen tro på at tilbudet i distriktene er godt nok rustet til å erstatte det som forsvinner ved sykehusene.

– Vi trenger alle de døgnplassene vi har, og det er virkelig tragisk at vi nå legger ned dette viktige leddet mellom akuttinnleggelser og distriktspsykiatrien.

– Ender opp som kasteballer

Også psykiater Eivind Eckhoff ser med uro på at Subakutt legges ned.

– Jeg tror det er bra med en god del sengeplasser for at de som trenger tid for å falle til ro, får det. Vi trengte nok den bufferkapasiteten som nå blir borte, sier han.

Eckhoff er overlege ved rehabiliteringsposten ved Åsgård, og har i rundt 30 år kjempet for at psykiatriske pasienter skal få den hjelpen de trenger for å klare seg ute i kommunene.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Han har stor tro på at de fleste psykiatriske pasienter har det best når de får behandling der de bor, framfor lange opphold i psykiatriske institusjoner.

– Det er jo en riktig strategi, men da må betingelsene være tilstede.

Eckhoff sier pasientene ender opp som kasteballer i systemet dersom de skrives ut for tidlig, uten at de får et godt nok tilbud på hjemplassen.

– Denne runddansen, der pasientene skrives ut og kommer fort inn igjen, er det store problemet i systemene våre. Og det skyldes delvis at det ikke er god nok oppfølging ute, og delvis at de er for kort innlagt.

– Flere svingdørspasienter

De ansatte ved Åsgård frykter at nedleggelsen av Subakutt fører til at flere pasienter nå ender opp i denne runddansen.

– Det kan bli flere svingdørspasienter, sier plasstillitsvalgt for sykepleierne, Ola Simonsen, og viser til at Subakutt har vært en viktig avlastning for akuttpostene ved sykehuset.

– Vi kommer antakeligvis også til å oppleve at man får flere korridorpasienter. Det er ti sengeplasser i minus, og det er vanskelig å se for seg at det ikke blir merket, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Argumentene mot nedleggelse kommer på løpende bånd når han og fire andre ansatte diskuterer saken i avdelingas oppholdsstue.

– Pasientene er bekymret

De er spesielt opprørte over at sykehuset kutter penger til pasientbehandling for å investere i nybygg og datautstyr. Selv om deler av pengene sykehuset sparer på å legge ned Subakutt skal gå til distriktene, er minst tolv millioner rene innsparinger.

I alt skal Universitetssykehuset i Nord-Norge kutte over 75 millioner kroner i løpet av 2013.

– Pasientene er allerede bekymret. De vet hva slags tilbud de får her, og at de ikke per dags dato får det samme i distriktene, sier psykiatrisk sykepleier Elin Madsen.

Hun og kollegene har selv sett hvordan pasienter har blomstret opp etter opphold på Subakutt.

– Vi har sett eksempler på at pasientene har fått veldig gode liv etter at vi har brukt tid på å jobbe opp mot kommunene på en god måte, uten at man bare skriver dem ut på hyrten og styrten, sier fagutviklingssykepleier Sissel Høgmo.

– Da kan de i ettertid leve verdige liv, skyter Madsen inn.

– Og det er vi bekymret for at vi ikke lenger kan gjøre, med de konskvensene det vil få for enkelte, fullfører Høgmo.