Frykter farlige sykdommer: Denne flyktninghunden må vente i flere måneder

Det har blitt anslått at det kan komme rundt 60.000 flyktninger fra Ukraina til Norge, og at rundt 8 prosent av dem har med seg kjæledyr.

Mattilsynet vet at noen av dyrene som kommer til Norge sannsynligvis ikke blir fanget opp, eller meldt til dem.

– Dilemmaet vårt er at vi ikke vet omfanget av dette, sier Ole-Herman Tronerud. Han er fagdirektør i avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Han fortsetter:

– Det er ganske sikkert at noen av disse dyrene har med seg parasitter som vi ikke har i Norge. Det er jeg helt sikker på.

Annen dyrehelsestatus enn i Norge

Ukraina er utenfor EU og har en annen dyrehelsestatus enn Norge. Det gjelder særlig den smittsomme og dødelige sykdommen rabies, og revens dvergbendelorm. Men det handler også om smittsomme parasitter som lopper, lus og flåttarter som vi ikke har i Norge i dag.

Derfor er det strenge regler for å reise med kjæledyr til Norge fra Ukraina.

Tronerud sier Mattilsynet må kontrollere alle kjæledyrene som kommer fra Ukraina. Det er for å redusere risikoen for spredning av dødelige og smittsomme sykdommer til mennesker, og andre dyr i Norge.

– Vi får telefoner fra norske hjelpere som spør om karantenetiden for kjæledyr fra Ukraina, så hører vi ikke mer fra dem, forteller Tronerud.

Det bekymrer.

– Vi håper jo at de som hjelper ukrainske flyktninger som har med seg kjæledyr gjør alt de kan for å sørge for at de dyrene blir registrert, og ikke unndrar dyrene fra dette systemet, sier han.

Hvis dyrene ikke blir registret vil det undergrave jobben som nå blir gjort i hele Europa for å prøve å ha kontroll på de dyrene som kommer fra Ukraina, ifølge Tronerud.

Må i karantene

Kjæledyr som kommer fra Ukraina, og som ikke har alle papirer i orden, blir vaksinert mot rabies.

Vaksinen medfører en karantenetid på 30 dager, før en blodprøve for antistoff kan tas. Etter denne blodprøven, og om resultatet er bra, må dyret være isolert i ytterligere tre måneder.

I tillegg blir dyrene behandlet for revens dvergbendelorm og andre parasitter, samt ID-registrert.

Det kan oppleves som strengt og opprivende at dyret både må i karantene og isoleres i en periode.

– Man kan risikere at dyret må være borte fra eieren en stund. Men det innebærer også at man er med å ta ansvar for å hindre den potensielle spredningen av sykdommer vi ikke har i Norge, sier Tronerud.

Han forteller at dyrene kan ha innvollsparasitter eller parasitter som de har i pelsen, og som kan spre seg til andre dyr i Norge.

Mange av flyktningene kommer til et flyktningmottak der det ikke er ønskelig med dyr. I de tilfellene må kjæledyret uansett plasseres et annet sted.

– Vi snakker ikke om noe forferdelig sted for kjæledyrene å oppholde seg. Disse blir ivaretatt på lik linje med andre dyr som blir plassert i pensjonat. Det eneste vi sikrer enda bedre, er at de ikke kommer i nærkontakt med andre dyr, sier Tronerud.

Skal holdes unna norske kjæledyr

Kommer man til venner eller familie i Norge som har kjæledyr fra før, så er man kanskje ikke klar over at det kan utgjøre en fare.

– Kjæledyr fra Ukraina skal holdes unna norske kjæledyr, frem til de har gjennomført nødvendige vaksiner, prøver og isolasjon, sier Tronerud.

Også vi mennesker bes om å unngå å klappe og kose med kjæledyr fra Ukraina den første tiden.

– Det er nok av hunder i Norge som trenger kos og klapp, og som man kan hilse på. Det er en usikker helserisiko ved kjæledyr fra Ukraina inntil de har vært her lenge nok, og dyrenes eier vil jo ivareta disse når de er isolert, sier han.

Har du hatt hunden eller katten din sammen med kjæledyr fra Ukraina, anbefaler de å sørge for at dyret får en grunnvaksine, og at det behandles mot utvendig og innvendig parasitter. Noe som også gjelder for de norske kjæledyrene.

Grunnvaksiner

Mattilsynet anbefaler også at de ukrainske dyrene vaksineres med såkalte grunnvaksiner ved behov, samt behandles mot parasitter, både innvortes og utvortes, så raskt som mulig etter ankomst.

Dette er ikke en del av kravene som må være oppfylt, og som dekkes av myndighetene, men noe alle som huser disse dyrene bør sørge for, mener Mattilsynet.

Dyrebeskyttelsen Norge er en av flere dyrevernsorganisasjoner som bistår med å hjelpe dyr fra Ukraina, både i og utenfor Norge.

De ønsker at Mattilsynet også skal ha ansvaret for at disse dyrene blir grunnvaksinerte.

– Vi ønsker at alle hunder og katter skal være grunnvaksinerte, slik at de er beskyttet mot noen av sykdommene som kan ramme dyrene vårene, forteller leder i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset, og fortsetter:

– Vi ønsker også at de skal få tilstrekkelig parasittbehandling, blant annet for å hindre at det kommer nye parasitter til landet som vi ikke har fra før.

Hun forteller videre at de samler inn penger til dyrene som blir syke, og som må ha behandling når de er i Norge.

– Vår lokalavdeling i Oslo og Akershus har fått i gang et samarbeid med en veterinærkjede der de kan dekke opp til fem tusen kroner for å behandle familiedyr fra Ukraina som blir syke. For at vi skal være med på å dekke disse kostnadene, er det en forutsetning at dyret er registrert hos Mattilsynet først, sier Roaldset.