– Med en befolkning som får stadig bedre råd tror jeg mange vil betale for behandlingen selv, og at vi dermed vil få et mer delt helsevesen, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen.
Hvilke sykdommer og behandlinger bør prioriteres foran andre? Hvem skal få gratis behandling og hvem må betale mer selv?
Dette er spørsmål som Prioriteringsutvalget for helsevesenet har brukt halvannet år på å utrede, og i dag overleverer de forslagene sine til helseminister Bent Høie. Én av tingene utvalget har diskutert seg frem til, er at behandlinger som skal prioriteres høyt kan føre til mindre egenbetaling.
– Jeg har ingen tro på at gradert egenbetaling vil stagge etterspørselen til enkelte helsetjenester. Konsekvensen kan bli en mindre likeverdig helsetjeneste, sier Micaelsen.
- Les også:
– Vi skal ha lave egenandeler
Helseminister Bent Høie (H) sier han ikke vil konkludere på noen av forslagene i rapporten ettersom dette er noe han snart skal sende ut på høring.
– Jeg håper på en bred debatt. Også på området om egenbetaling løfter utvalgets forslag en helt nødvendig diskusjon. Men det skal ikke være noen tvil om at vi i Norge skal ha lave egenandeler, og jeg oppfatter heller ikke at utvalget foreslår noe annet.
– Summen av egenbetalingen bør ikke endres, sier professor i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim.
Han har ledet det tredje regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert hvordan helsetjenesten kan bruke knappe ressurser på en rettferdig måte.
– I prinsippet sier vi at gradert egenandel kan være en akseptabel idé. Vi foreslår at man kan redusere egenbetalingen noe for høyt prioriterte tjenester, mens for svært lavt prioriterte tjenester kan det være aktuelt å øke egenbetalingen noe.
Kroniske og mentale lidelser går foran
Hvor mange leveår en sykdom tar fra deg, hvor mange leveår du får ut av behandlingen og hvor mye kostnader og ressurser behandlingen koster. Det er kriteriene utvalget vil at helsearbeidere skal prioritere etter.
– Man må av og til si nei for å få rom til å prioritere de dårligst stilte pasientene. Det kan være pasienter med rusavhengighet, mentale lidelser og kronisk syke, sier Norheim.
Han sier utvalget ikke har tatt stilling til spesifikke tilstander og behandlinger, men mener noen plager utredes for mye.
– Det er ikke nødvendigvis sånn at alle som skader et kne trenger å få en MR-undersøkelse. Det er nok sånn i dag at de som roper høyest kommer lettest til.
Saken fortsetter under videoen!
Lederen av prioriteringsutvalget forteller hvilke forslag de har kommet frem til.
Håper på bred politisk enighet
– Det er mye i dette utvalget som det vil bli diskusjoner om, og med rette, sier Høie.
– Prostatakreft kan ofte ramme de som er eldre sammenliknet med brystkreft som ofte rammer yngre kvinner. Skal man sette disse sykdommene opp mot hverandre?
– Det er dette som blir en veldig spennende diskusjon. Når en presiserer alvorlighetskriteriene slik utvalget har gjort, er det klar at ekstra leveår vil bli tydelig i det arbeidet, svarer Høie.
Han er opptatt av at både helsearbeidere og politikere står samlet om de samme kriteriene.
– Det er en fordel om disse prinsippene ikke endrer seg veldig mye hvert fjerde år. Det tar tid å innarbeide, så jeg håper på en bredest mulig tilslutning til prinsippene.
Selv om Micaelsen er enig i mye av det utvalget tar til ordet for, er det altså én debatt han allerede varsler:
– Graderte egenandeler er jeg urolig for. I Norge har vi et ganske enkelt egenandelsystem, det er det gode grunner til å bevare.
