Hopp til innhold

– Det er veldig ressurskrevende med alle hurtigtestene som skal bekreftes med PCR

Laboratoriene melder at de er nær grensen for hvor mange prøver de kan analysere. Mye av kapasiteten blir brukt opp på å bekrefte testene til folk som allerede vet de er positive.

Positiv hurtigtest

TRUER KAPASITETEN: Positive hurtigtester som blir bekreftet med en PCR-test er med på å overvelde laboratoriene i Norge.

Foto: Laurent Gillieron / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi frykter at vi snart når kapasitetsgrensen, forteller Fredrik Müller. Han leder avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus. I det siste har de fått inn 8500 prøver om dagen.

– Grensen er i underkant av 9000 prøver i døgnet. Den første flaskehalsen er personell. Den neste etter det vil bli utstyr, forklarer Müller.

Å få tak i flere trente folk som kan jobbe ved laboratoriet, blir beskrevet som en stor utfordring.

Fredrik Müller

MANGLER FOLK: Fredrik Müller ved Oslo universitetssykehus har nå snart fire store PCR-maskiner tilgjengelig, men problemet er personell.

Foto: Lise Merete Olaussen / NRK

Hurtigtestene

– Det er veldig ressurskrevende med alle hurtigtestene som skal bekreftes med PCR, forteller Müller.

Hurtigtester ser etter deler av koronaviruset. PCR-tester ser etter arvematerialet til viruset og er langt mer følsomme. FHI skriver at en positiv hurtigtest tatt av privatpersoner bør bekreftes med en PCR-test. Dersom privatpersoner ønsker å bli registrert som smittet av viruset, for å få det i sertifikatet, så må det gjøres i offentlig regi.

Laboratoriesjefen opplyser at mellom en tredel og halvparten av alle de positive prøvene er bekreftelsestester som allerede har vært positive på hurtigtest.

– Det vi har sagt til myndighetene siden desember er at det ikke er nyttig for samfunnet å bekrefte alle hurtigtestene, forteller Müller.

Tapt kapasitet

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er kapasiteten ennå ikke truet. Landsdelen har relativt nylig begynt på omikronbølgen. Lederen ved laboratoriet, Gunnar Skov Simonsen, merker likevel presset. Han ønsker ikke at laboratoriet skal brukes til å bekrefte hurtigtester.

– Det blir kastet bort et verdifullt kort ved å bruke oss på denne måten. De viktige og nyttige PCR-prøvene drukner i havet av prøver som bare skal være en bekreftelse, sier Simonsen.

Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Gunnar Skov Simonsen

MYE UNØDVENDIG ARBEIDE: Gunnar Skov Simonsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge synes det ikke er bra at PCR-tester blir brukt til noe som ikke er medisinsk nødvendig.

Foto: Aslaug Aarsæther / NRK

Vanskelig å motivere

Simonsen mener det er viktig å bevare PCR-kapasiteten for tilfeller der prøveresultatet har medisinsk nytte, og ikke bare være for å få resultatet registrert. Han peker på at folkene ved laboratoriet til tider må jobbe mye ekstra for å ta unna alle prøvene.

– Det er vanskelig å motivere folk til ekstra innsats over tid når disse prøvene ikke har en medisinsk nytte, mener Simonsen.

Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog

FINNER EN LØSNING: Både Camilla Stoltenberg i FHI og Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet leter etter løsninger. Det er uklart når de kan komme.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Har mulige løsninger

Ledelsen i Helsedirektoratet er enig i at bekreftelse av hurtigtester er et problem for PCR-kapasiteten. De har over tid arbeidet for å finne løsninger.

– Vi ønsker å innføre ordninger hvor vi kan basere oss på hurtigtester, i stedet for laboratorietester. Det kan være at belastningen kan bli litt høyere i kommunene, fordi de da må gjennomføre en del av denne testingen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

En del av en mulig løsning er at teststasjonene bruker hurtigtester. Det betyr at folk ikke kan registrere resultatet selv, men må la profesjonelle utføre oppgaven.

Vi må vurdere alle konsekvenser av dette, og forsikre oss om at alle deler av systemet fungerer. Registrering inn mot registre som Folkehelseinstituttet driver, og at kommunene har både rutiner og kapasitet for å håndtere disse oppgavene, opplyser Guldvog.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger