690.000 alderspensjonister kan få mindre i lommeboken i stedet for mer i årets lønnsoppgjør. Slik kan det også bli i årene fremover hvis ikke noe gjøres.
Trygdeoppgjøret blir klart i dag og organisasjonene har krevd kompensasjon til alderspensjonistene.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har forståelse for kravet.
– Vi setter nå i gang et arbeid der vi går gjennom reguleringsprinsippene. Vi ser at vi i år får et moderat lønnsoppgjør. Skulle vi få det også i fremtiden, kan vi risikere at pensjonistene får negativ kjøpekraftutvikling år etter år, sier Eriksson.
Han sier at FrP og regjeringen tar utfordringen for alderspensjonistene på dypeste alvor, og vil ha gjennomgangen av loven klar før trygdeoppgjøret i 2016.
– Skulle norske pensjonister komme negativt ut i år, vil vi vurdere om man skal kompensere for det i 2016-oppgjøret, sier Eriksson.
Vårens vakreste eventyr blir lønnsoppgjøret kalt, til tross for at Trygdeoppgjøret er statens dyreste.
- LES OGSÅ:
Alderspensjonister får mindre å rutte med
690 000 alderspensjonister får mindre penger å leve for, hvis reglene følges i år.
Pensjonistene får nemlig like mye som arbeidstakerne får - minus 0,75 prosentpoeng.
Det ble bestemt etter pensjonsreformen.
I år ender den lange formelen for utregning med at pensjonistene får rundt en halv prosent nedgang i kjøpekraften sin.
Kjøpekraften- eller det du har igjen i lommeboken – er inntektstillegget minus prisstigningen og basert på de siste, offisielle tallene.
- LES OGSÅ:
Organisasjonene krever ekstra lønnstillegg til pensjonistene
I år har organisasjonene krevd kompensasjon for lavt lønnstillegg og god prisstigning.
Lønnsveksten er beregnet til 2,7 prosent i år av arbeidsgivere og arbeidstakere etter frontfag-oppgjøret i industrien.
Prisveksten er beregnet til 2,1 prosent i år i Regjeringens reviderte nasjonalbudsjett.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har et høyere tall, der ble prisveksten tippet til 2,5 prosent.
Jo høyere prisvekst, jo mer taper alderspensjonistene i pensjon etter reglene.
Slik beregnes pensjonen
Etter pensjonsreformen beregnes alderspensjonistenes lønnsoppgjør slik:
I forskriftene heter det at grunnbeløpet skal økes like mye som samlet årslønnsvekst, fratrukket 0,75 %-poeng.
Det betyr at man ser på årets beregnede lønnsvekst.
I tillegg justeres det for oppdaterte tall for lønnsveksten i fjor og året før.
Dette gir utslag i etterslep eller overheng.
Kan fravike reglene
I teksten står det imidlertid også at det skal vurderes om det foreligger særlige forhold.
Her åpnes det for drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene.
Særlige forhold kan for eksempel være ekstraordinære lønnshopp for enkeltgrupper,
som man drøfter hvorvidt skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsveksten.
