Rike familier frykter ny arveavgift – Buchardt framskyndte arven

Arveavgiften ble avskaffet av den borgerlige regjeringen i 2014. Flere familier overfører nå formuene sine, i frykt for at avgiften gjeninnføres ved et mulig rødgrønt regjeringsskifte til høsten.

Rødt, SV og MDG går til valg på å gjeninnføre avgiften, Ap og Sp sier nei.

En av dem som har forskanset seg mot en eventuell arveavgift er hotelleier og eiendomsutvikler Arthur Buchardt (73).

Overfører til sønnen

Buchardt ble av magasinet Kapital kåret til Norges 101. rikeste i fjor, med en anslått formue på om lag 3 milliarder kroner.

Formuen er i hovedsak bygget opp ved investeringer gjennom eiendomsselskapet AB Invest. Selskapet bygger og leier ut hoteller til kjeder som Scandic og Stordalen-eide Nordic Choice Hotels.

Ifølge selskapets årsrapport hadde eiendommene ved utgangen av 2020 en anslått verdi på hele 9,5 milliarder kroner, og en belåningsgrad på 47 %.

Arthur Buchardt overførte for 12 år siden 49 prosent av aksjene i selskapet, til sitt eneste barn, Anders Buchardt. I fjor overførte han de resterende 51 prosentene.

– Hadde overføringen noe med arveavgiften å gjøre?

– Den siste delen var nok det. Det hadde skjedd innen rimelig kort tid uansett. Det var planlagt et generasjonsskifte, men med den usikkerhet som mange politikere skaper, og tanken noen politikere har til arveavgift, bør man være føre var, sier Arthur Buchardt til NRK.

• Trenger du hjelp med arveoppgjøret? NRK søker deltakere til ny TV-serie om arv

Familiehotell frykter arveavgift

Siden 1864 har fire generasjoner drevet Straand hotell i Vrådal – og snart overtar femte generasjon.

– Om vi får nye avgifter, blir det enda tyngre å få dette til å henge sammen. Vi er redde, men håper at Ap og Sp eventuelt vil seire her, sier hotelleier Johan S. Straand om en mulig arveavgift.

Hotellet har 125 rom og hadde i årsregnskapet for 2019 en omsetning på 34 millioner kroner. Eiendelene er i regnskapet ført opp til rundt 15 millioner kroner.

– Nå er det ikke så mange som er barn etter Hagen og Røkke, men det er veldig mange som er barn etter slike som meg. Ja, de blir født inn i en bedrift, men det er ikke noe rikdom og glamour å drive en distriktsbedrift i dag. Det er jobb, slit og svette. Det er et kjempeansvar overfor ansatte og de rundt oss, avslutter Straand.

Advokatfirmaer merker økt pågang

Frykten for arveavgiften merkes også i advokatbransjen. Bård Ivar Koppang, partner i advokatfirmaet Selmer og ekspert innen transaksjoner, har merket en økt pågang av klienter som ønsker hjelp til å fremskynde det han kaller et «generasjonsskifte».

– Ja, jeg opplever større pågang på dette, det begynte allerede i fjor høst. Prosesser og transaksjoner som er planlagt og godt gjennomtenkte fra før, fremskyndes snarere enn å vente et år eller to, for å unngå en potensiell arveavgift, sier Koppang.

Koppang forteller at verdiene som flyttes varierer i størrelse fra 50 millioner til opp mot 1 milliard kroner.

Samtidig understreker han at det ikke er snakk om utelukkende pengebeløp, men verdier som er bundet opp i eiendommer, aksjer og utstyr.

NRK har også vært i kontakt med advokatfirmaene Wikborg Rein og KPMG, som begge har merket en økt pågang.

En fersk undersøkelse av små og mellomstore bedrifter fra Danske Bank viser at 15 prosent av de spurte planla et generasjonsskifte i noen eller stor grad. Banken merker også et økt antall generasjonsskifter.

– Enkelte av disse gjennomfører denne prosessen nå fordi man ser at det kan bli regjeringsskifte til høsten, og dermed nye avgiftsregler, mens andre har planlagt dette over lang tid og har kommet til den avsluttende delen av prosessen nå, sier pressesjef i Danske Bank, Øystein Schmidt.

SV: Arveavgift er nødvendig

Partiene Rødt, MDG og SV ønsker å gjeninnføre arveavgiften, som ble avskaffet under den første Solberg-regjeringen.

MDG ønsker å innføre en arveavgift med «høyt bunnfradrag», og med en økende sats for arv over 20 millioner.

Rødt ønsker en arveavgift med innføre en ny avgiftsordning med bunnfradrag på 5 millioner, og med en avgift på 25 prosent dersom man arver verdier over 100 millioner kroner.

SV strekker det lengst, og ønsker å innføre en arveavgift med bunnfradrag på 5 millioner kroner og en avgift på 30 prosent opp til 100 millioner. Ved arv på over 100 millioner vil avgiften være 70 prosent.

Stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski, er tydelig på at ordningen må gjeninnføres.

– Det må være sånn at man må skatte når man arver store formuer, på samme måte som vanlige folk må skatte av lønn, sier Kaski til NRK

– SV går til valg på å redusere økonomiske ulikheter i Norge, og da er det å gjeninnføre en skatt på de store formuene for å forhindre at formuen blir konsentrert på stadig færre hender helt nødvendig, fortsetter Kaski.

Arthur Buchardt mener på sin side at arveavgiften er en unødvendig avgift på verdier som det i flere omganger er betalt skatt av.

Buchardt trekker også frem at mange som berøres av en arveavgift er små og mellomstore bedrifter som mangler betalingsevne fordi verdien som arves er bundet opp til aksjer og andre betalingsmidler.

– For mange er det umulig å opprettholde virksomheten og de arbeidsplassene de har, med en arveavgift, mener han.

Rødgrønn uenighet om arveavgiften

Men vil et potensielt regjeringsskifte medføre arveavgift?

Det er den rødgrønne siden foreløpig ikke samstemte om.

Ap er tydelige på at de ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften, men heller skjerpe formuesskatten. Sp ønsker heller ikke arveavgiften velkommen.

Stortingsrepresentant i Ap, Nils Kristen Sandtrøen, er krystallklar på at arveavgiften ikke gjeninnføres, dersom Ap går inn i regjering etter høstens stortingsvalg.

– Det var en bred politisk enighet om arveavgiften da den ble avskaffet, og det er et flertall som fortsatt står seg, sier han til NRK.

Kaski i SV poengterer at det er ulikhet mellom de rødgrønne partiene, og vil ikke garantere for at avgiften gjeninnføres.

– SV har jo en mer radikal omfordelingspolitikk. Jeg vil ikke forskuttere sannsynlighetsprosenten, men dette er en viktig sak for SV, og vi ønsker å redusere forskjellene. Da trenger man en arveskatt på de store formuene, avslutter hun.