Frp-statsråd lovet utgiftskutt med bompengereformen – men bomsjefer varsler kostnadshopp

Regjeringens bompengereform skulle gi store besparelser i administrasjon og rentekostnader, men samferdselsminister Jon Georg Dale erkjenner at reformen ikke har gitt store kutt. Flere bomsjefer varsler kostnadshopp.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen holder tale før gjenåpningen av Skjeggestadbrua

Frps tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen varslet at bompengereformen skulle kutte driftskostnader. Her åpner han nye Skjeggestad bru i 2016.

Foto: Henrik Bøe

NRK presiserer: I første versjon av saken sto det at driftskostnadene øker. Tallene var ikke justert for pris- og lønnsvekst, skriver Faktisk.no. NRK har derfor lagt inn også de prisjusterte tallene og totale kostnadstall i saken, og fjernet formuleringen om at kostandene øker.

– Med færre bompengeselskaper får vi lavere driftskostnader og lavere finansieringskostnader for selskapene. Det betyr at mer av bilistenes bompenger kan gå direkte til veiutbygging.

Ketil Solvik-Olsen / NRK, 17. april 2015

Mens regjeringspartiene krangler om milliarder til bompengekutt, har bompengereformen regjeringen lanserte i 2015 lenge hatt som mål å få ned administrasjonskostnadene i bomsektoren.

Reformen kuttet antall bomselskap i Norge fra rundt 60 til 5 regionale selskaper, og ble fremstilt som et stort effektiviseringsgrep som skulle gi mer penger til vei.

Men de siste tallene fra Statens Vegvesen viser at samlet driftskostnad har steget med 13 millioner i nominelle kroner, fra 767 millioner kroner i 2017 til 780 millioner kroner i 2018. Tallene kommer frem i rapporten «Foreløpige tall for bompengeinnkreving 2018», der Statens Vegvesen har samlet inn tall fra bomselskapene for første halvår 2018. De endelige 2018-tallene er først klare tidlig i 2020.

Hvis vi justerer driftskostnadene for lønns- og prisvekst, har kostnadene sunket med åtte millioner kroner – fra 788 til 780 millioner kroner.

Rapporten viser også at bomselskapenes gjennomsnittlige lånerente stiger.

Vektet effektiv lånerente for rentesikrede lån steg fra 2,85 til 2,95 prosent fra 2017 til i fjor.

Solvik-Olsen: – Trist å lese om firmafester og utenlandsreiser

Ketil Solvik-Olsen, Frp

TRIST Å LESE OM FIRMAFESTER: Ketil Solvik-Olsen (Frp) skylder på fylkeskommunene for at kostnadene i bomselskapene har steget, og sier det er trist å lese om firmafester og dyre utenlandsreiser.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Mannen som lanserte reformen, Ketil Solvik Olsen, legger skylden for manglende besparelser på bomselskapenes eiere, fylkeskommunene. Han viser også til NRKs oppslag om hvordan bomselskap fløy businessklasse jorden rundt, og leide inn mannskor og standupartister til firmafestene:

– Jeg er skuffet dersom fylkeskommunene, som eier bomselskapene, ikke bedre klarer realisere de effektiviseringsgevinstene som ligger i sektoren. Jeg forventet at de ville løfte kostnadskutt høyere. Det er ikke kjekt istedet å lese om firmafester og dyre reiser i bomselskapene. Da har de virkelig en jobb å gjøre, skriver Solvik Olsen i en melding.

Også hans etterfølger i Samferdselsdepartementet, Jon Georg Dale, erkjenner at reformen til nå ikke har gitt de store besparelsene.

Jon Georg Dale

OMSTILLINGSKOSTNADER: Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener omstillingskostnader er del av forklaringen på at reformen til nå ikke har spart bilistene for penger.

Foto: Erik Waage

– Det er nok flere grunner til det. Vi har gjennomført en reform som har hatt noen kostnader ved seg. Vi må få ut gevinstene i sterkere grad enn vi hittil har gjort. Og eierne til de fem bomselskapene, som er fylkeskommunene, må nå også stresse selskapene så de kutter i administrasjonskostnader, sier Dale.

Bomsjefer: – Ikke mye å spare

At reformen ikke har ført til store bespareleser, bekreftes av flere av de regionale bomselskapene.

– Til nå har ikke reformen medført kostnadsreduksjoner på administrasjon. Vi er en liten organisasjon med en liten ledelse, så det er ikke så mye å spare slik vi ser det i dag, sier Marius Maske, administrerende direktør i Vegamot, som er bompengeselskapet i Midt-Norge.

I Bergen sier sjefen for bomselskapet Ferde, som dekker Vestlandet og hele kysten ned til Agder, at driftskostnadene nå er «omtrent de samme» som før reformen:

Administrerende direktør Trond Juvik i Ferde

Administrerende direktør Trond Juvik i Ferde sier administrasjonskostnadene ikke er kuttet som følge av bompengereformen.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Det er fullt mulig å få ned kostnadene vesentlig, men det fordrer at vi får samlet kundemassen, at vi får en IKT-løsning som støtter opp om det, og at vi får rammebetingelser som gjør oss i stand til å drifte på en effektiv måte, sier administrerende direktør Trond Juvik i Ferde.

Varsler kostnadshopp neste år

Og mens samferdselsministeren håper å få ut større effektiviseringsgevinster etter hvert, varsler flere bomsjefer tvert imot at kostnadene til drift vil stige kraftig i tiden fremover.

Fra 1. januar i år ble bomselskapene pålagt å skille ut ansvaret for å forvalte selve bombrikkene. Selskapet som tar på seg jobben, skal få 1.75% av bompengene du betaler i provisjon.

Bompengesektoren tok i fjor inn 11 milliarder kroner i bompenger. Bare provisjonen til de nye selskapene som skal ha ansvar for bombrikkene vil dermed utgjøre 192 millioner kroner årlig.

– Kostnadene våre vil øke med over 60 millioner kroner, sier Trond Juvik i Ferde.

Vegamot i Trondheim har beregnet at pålegget om å sette ut bombrikkene til en ekstern aktør vil øke kostnadene i selskapet med mellom 15 og 30 prosent.

Fjellinjen i Oslo tror selskapet vil gå omtrent i null på endringen.

Bomselskapene har fått utsettelse frem til 1. juli 2020 med å gi fra seg ansvaret for bombrikkene.

Samferdselsministeren er derimot ikke enig med bomselskapene. Han sier det vil gi økt konkurranse, som igjen vil gi billigere bompasseringer for bilistene.

– Men den endelige oversikten over det økonmiske i denne delen har vi ikke endelig oversikt over. Det har heller ikke bompengeselskapene, sier Dale.

SISTE NYTT

Siste meldinger