Hopp til innhold

Frp med nye SSB-tall: Kvoteflyktninger vanskelig å få i heltidsarbeid

Kvoteflyktninger er vanskeligere å få i heltidsjobb enn flyktninger som kommer som asylsøkere. Det viser nye tall Fremskrittspartiet har bestilt fra SSB.

Jon Helgheim ser på SSB-statistikk

Jon Helgheim, Frp, mener tallene for hvor få kvoteflyktninger som kommer seg ut i heltidsjobb må bety at vi tar imot færre kvoteflyktninger.

Foto: Tormod Strand / NRK

De fleste flyktninger som kommer til Norge havner rett på skolebenken, for å lære seg norsk og samfunnsfag. De blir sluset inn i introduksjonsordningen, som er det viktigste integreringstiltaket og der målet er å få flyktninger ut i jobb.

16 prosent av alle med flyktningbakgrunn i Norge kom hit som kvoteflyktninger. Eller FN-flyktninger, som de også kalles. De bor i FN leire verden over, og det er FN som har vurdert at de har krav på beskyttelse. Så reiser norske myndigheter til FN leire, og hvert år tar ut en viss kvote med flyktninger, som så får reise til Norge. Nær 8000 kvoteflyktninger har kommet til Norge de siste tre årene.

Etter sju års botid er halvparten av overføringsflyktningene i arbeid, men ikke alle jobber fulltid, viser tall fra SSB.

Kun 28 prosent i heltidsjobb

Fremskrittspartiet har bestilt tall fra SSB, som viser at kvoteflyktninger sliter mer enn de med asylbakgrunn, med å komme seg i heltidsjobb.

Tallene viser at av kvoteflyktninger som har bodd her mellom 6 og 8 år, er kun 28 prosent i heltidsjobb. For asylsøkere som fikk opphold ser det bedre ut- der er 34 prosent i heltidsjobb.

Jon Helgheim, Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, er overrasket over tallene.

– Dette er noe vi må ta hensyn til, når vi bestemmer hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta inn. For hvis vi tar inn flere enn det vi klarer å integrere, så er det en situasjon alle taper på. Til slutt så er vi ikke i stand til å hjelpe noen, sier Helgheim.

Hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot, vil trolig bli et av stridstemaene under regjeringsforhandlingene på Hadeland.

–Dette er tall som våre folk som er på Hadeland helt klart har, ja, sier Helgheim.

Elever ved norskkurs jobber sammen i gruppe

Flyktninger på norskkurs ved Rosenhoff voksenopplæringssenter i Oslo. 28 prosent av dem som kom som kvoteflyktninger og som har bodd her mellom 6 og 8 år, er nå i heltidsjobb.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

KrF: Et stridstema på Hadeland

Kristelig Folkeparti, som er en del av regjeringsforhandlingene på Hadeland, ønsker å øke tallet på kvoteflyktninger fra årets 3000 stykker, til 5000 flyktninger. Tallene Frp har fått fra SSB endrer ikke det.

–Tallene er som forventet, fordi det er mer krevende med kvoteflyktninger. De har på mange måter mer ballast, enn de som kommer som asylsøkere. Det betyr at vi må legge alle kluter til for å få integrert de best mulig, sier Torhild Bransdal, innvandringspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti.

Hun også regner med at kvoteflyktninger blir et stridstema under forhandlingene på Hadeland.

AKTUELT NÅ