Frp ber regjeringen regne skog som EU: – Lett og billig å nå Norges klimamål

– Dette er en glitrende gladnyhet, sier Dale til NRK.

Han mener regjeringen i et brev til Stortinget selv erkjenner at det er mulig å innfri norske klimaforpliktelser ved å ta med den norske skogen i CO2-regnestykket.

– Vi får verdien av det arbeidet vi har lagt ned over flere tiår i norske skoger, uten å måtte plage industribedrifter med høyere skatter og avgifter, sier Dale.

10 av 16,6 millioner tonn

Hvis Norge hadde brukt EUs regnemåte, «kunne Norge ha regnet med et CO2-opptak på om lag 10 millioner tonn fra skog- og arealsektoren» i årene 1990 til 2030, fremgår det av brevet.

Norges forsterkede klimamål under Parisavtalen er å redusere utslippene med 50 og opp mot 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990.

Hvis man også regner med CO2-opptaket fra skog, så ville det ifølge regjeringens beregninger holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene, står de ti brevet.

– Det er lett og billig å nå norske utslippsmål. Brevet sier ganske enkelt at verdien av de norske skogene bidrar til å binde CO2 i et slikt omfang som ingen før har klart å dokumentere, sier Dale.

– Det gjør at vi kan nå våre forpliktelser etter både Parisavtalen og de innmeldte målsettingene som regjeringen har på en langt billigere og mer effektiv måte.

Han viser til at regjeringen har varslet Stortinget at Norge skal gjennomføre sin klimapolitikk sammen med EU. Det må også gjelde skog, understreker Dale.

– Regjeringen sier vi må se til EU. Vi sier at i dette tilfellet er det faktisk et godt forslag, sier han.

Rynker på nesen

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier regjeringen har gjort «et politisk valg» ved å holde det fulle CO2-opptaket i norsk skog unna det overordnede norske klimamålet.

– Det er klart det er et politisk valg, men det har vi valgt å gjøre, sier han til NRK.

Statsråden avviser kategorisk å gjøre som Fremskrittspartiet foreslår. Ifølge Rotevatn ville Frps linje dramatisk svekket ikke bare Norges nåværende klimamål, men også det tidligere målet om kutt på 40 prosent innen 2030.

– Og det ville fortsatt vært et brudd på Parisavtalen, fordi du ikke kan drive å svekke klimamålet ditt hele veien, sier Rotevatn.

Statsråden erkjenner at med skog inne i ligningen, ville det holdt å kutte 25 prosent av norske utslipp de neste ti årene.

– Vi velger å si at vi skal kutte mye, fordi Norge er en del av verden. Når verden skal holde utslippene ned mot 1,5 grader, kan ikke vi sitte og gjøre minst. Vi er ett av de rikeste landene i verden med best forutsetninger for omstilling. Da skal vi gjøre mye, sier Rotevatn til NRK.

Han mener Dales tilnærming er umulig å forene med forpliktelsene i Parisavtalen.

– Det er grunnen til at vi ikke kan gjøre det. Men vi vil jo heller ikke gjøre det. Vi ønsker å kutte klimagassutslipp i Norge, vi ønsker å omstille oss. Vi ønsker ikke å finne en lur måte å regne på som gjør at vi slipper å være med på det grønne skiftet, sier klima- og miljøministeren.

• LES OGSÅ: Slik vil regjeringen at Norge skal nå klimamålet for 2030

Kan legge inn skog

Cicero-forsker Steffen Kallbekken bekrefter at Norge har mulighet til å inkludere opptak av karbon i skog som del av sitt klimamål.

– Det kan være fornuftig, fordi det vil gi en langt sterkere motivasjon til å forvalte skogen på en god måte slik at den binder mest mulig karbon, sier han.

– Men vi kan ikke uten videre bruke det til å gjøre vårt eget mål mindre ambisiøst. Fordi vi har meldt inn et mål til Parisavtalen, og alle mål vi melder inn, må være mer ambisiøse.

– Dersom vi velger den muligheten, må vi også stramme inn det overordnede målet, og ikke minst må vi gjøre dette sammen med EU, siden vi har gått med på en felles gjennomføring av klimamålene med EU.

Truer med etterspill

Dale mener det er oppsiktsvekkende dersom Norge velger en annen tilnærming enn EU ved å holde skog utenfor det overordnede klimamålet. Han viser til at regjeringen så langt har lovet Stortinget å samkjøre klimapolitikken med EU.

– Da vi satt i regjering, konsulterte vi Stortinget om vi skulle ha en felles gjennomføring med EU, fordi det er åpenbart det som gir den mest effektive klimapolitikken for Norge, sier den tidligere landbruksministeren.

– Stortinget sluttet seg til det. Og nå sier Rotevatn at det kan ikke vi gjøre, fordi vi har økt vår forpliktelse ensidig uten EU. I så tilfelle har han gjort det helt uten fullmakt fra Stortinget, ifølge Dale.

Resonnementet gir ikke mening, ifølge Rotevatn.

– Det felles samarbeidet Stortinget har sluttet seg til med EU, er basert på EUs dagjeldende klimamål, som er 40 prosent kutt. Det er den forpliktelsen vi er blitt pålagt.

– Dersom det skjer innstramminger innenfor innsatsfordelingsforordningen, slik at man skal ta mer der, vil vi måtte gå tilbake til Stortinget å få godkjennelse til den endringen. Men det vet vi ikke ennå.

Venstre-statsråden sier det vil «ta noen år» før vi får klarhet i dette.

– Det er en av flere grunner til at vi i klimaplanen legger opp til betydelig høyere kutt enn 40 prosent, sier han.