Det kokte på sosiale medier i Frankrike etter at en skuespillerinne erklærte at hun «ikke føler seg trygg rundt politiet» og at kvinner og menn i forstedene «blir massakrert bare på grunnlag av hudfargen deres», da hun var gjest i et talkshow tirsdag 23. mai.
Innenriksministeren i landet, Christophe Castaner, reagerte med irritasjon og sa at «ytringsfriheten ikke lar en si alt mellom himmel og jord».
Samtidig fikk skuespilleren støtte fra mange andre med minoritetsbakgrunn, og hashtagen #JegErOgsåReddForanPolitiet (#MoiAussiJaiPeurDevantLaPolice) eksploderte.
Så kom George Floyd-saken.
Det har vært voldsomme demonstrasjoner i Frankrike i det siste. Forrige uke demonstrerte 20.000 personer gjennom gatene i Paris i minne for et kjent offer for politivold fra 2016, Adama Traoré.
Nå har ministeren endret oppfatning, og sagt at han vil forby politiet å bruke kvelertak.
SAMME KAMP: Drapet på George Floyd har intensivert en allerede opphetet samfunnsdebatt rundt diskriminasjon og bruk av politivold i Frankrike.
Foto: FABRICE COFFRINI / AFP- Les også:
Frankrikes egen George Floyd-sak
Frankrike har en lang historie med sosial uro, raseforskjeller og politivold. Etter George Floyd-saken i USA har alt blitt satt i et nytt lys.
Senest 25. mai, samme dag som George Floyd døde, kom det meldinger om en 14-åring som hadde blitt banket opp og lagt i bakken etter å ha prøvd å stjele en scooter.
Gutten hadde store hodeskader, men politiet hevder skadene skyldes at en betjent «snublet over ham».
3. januar i år ble en budsjåfør som nektet å betale trafikkbøter på nærmere 400.000 kroner lagt i bakken, med et kne mot halsen.
Det førte til et knust strupehode, og familiefaren døde to dager senere.
Denne hendelsen ble også filmet, og mange ser likhetene med George Floyd-saken, selv om mannen i dette tilfellet ikke hadde minoritetsbakgrunn.
En lang historie
Slike politivoldssaker finnes det mange av i Frankrike, men mange liker å minne om at situasjonen ikke er like dramatisk som i USA, i hvert fall hvis man går ut fra statistikken.
Ifølge The Guardian mottok politiet nesten 1.500 klager i fjor, halvparten av dem for angivelig bruk av vold.
De siste 15 årene har landet vært preget av opptøyer, demonstrasjoner og mange rettssaker mot politifolk som følge av deres sterke maktbruk.
I tillegg til bruken av kvelertak blir ordensstyrkene kritisert for bruken av blant annet gummikuler, vannkanoner og tåregass.
SLAGMARK: Det har stadig oftere vært konfrontasjoner mellom de godt armerte franske ordensstyrkene og demonstranter de siste årene. Her fra de gule vestenes demonstrasjoner i Paris.
Foto: ALAIN JOCARDRegjeringen presset til å handle raskt
Nå har den franske presidenten Emmanuel Macron bedt regjeringen å «akselerere» behandlingen av hans lovforslag om etisk reform av politiet.
«Rasisme har ingen plass i vårt samfunn, og enda mindre hos politiet» sa Castaner og anerkjente at det finnes saker knyttet til rasisme, antisemittisme og homofobi hos ordensstyrkene.
NASJONALT SINNE: Franskmennene har trosset smittevernrestriksjonene og samlet seg i tusenvis for å vise sitt sinne fremfor overdreven maktbruk og diskriminasjon fra politiet.
Foto: Francois Mori / APMot disse problemene annonserte ministeren en «nulltoleranse». «Jeg har bedt om at suspensjoner skal vurderes for hver mistanke om rasistiske handlinger eller uttalelser» lot han kjenne.
Videre erklærte Castaner at «bruken av kvelertak vil bli avsluttet.» Den vil «ikke lenger bli lært bort ved politiskolene. Det er en metode som innebåret en del farer».
Han nektet samtidig «å si at institusjonen er rasistisk, men ja, det finnes rasistiske politifolk».
- Se også:
