NRK Meny
Normal

Dette blir i dag til dyrefôr - nå kan det i stedet bli menneskemat

Norsk matindustri kaster 60.000 tonn mat hvert år. Mer enn én million tonn kan utnyttes bedre, og rester som i dag går til dyrefôr kan i stedet bli menneskemat. Nå vil industrien i samarbeid med forskere utnytte alt som er spiselig.

Kyllingbein hos Nortura Hærland i Østfold

FRA DYR TIL MENNESKER: I dag males tusenvis av kyllingbein opp og blir til dyrefôr. Snart kan beinrestene heller bli å finne i menneskemat.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

40.000 tonn kylling og kalkun går gjennom skjærehallen ved Nortura Hærland i Østfold hvert år.

Bortimot hver eneste kjøttbit blir utnyttet, enten til filet eller kjøttdeig. Men om lag 15.000 tonn kyllingbein med kjøttrester blir til overs.

Kai Fjeld, fabrikkdirektør ved Nortura Hærland i Østfold

FIN VARE: – Alle disse tonnene med bein må det da gå an å bruke til menneskemat videre. Det er jo fin vare, det er litt kjøtt igjen, det er gode proteiner og noen fettstoffer som vi kunne ha tenkt oss å bruke, forklarer fabrikkdirektør Kai Fjeld ved Nortura Hærland i Østfold.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

– I dag går det til pelsdyrfôr. VI kjører det løpende ut på store semitrailere, som igjen kjører det ut til pelsdyrfôrkjøkkenene i Norge og Danmark, sier fabrikkdirektør Kai Fjeld ved Nortura Hærland til NRK.

Fjeld er ikke alene om å la restene fra matproduksjon gå til dyrefôr, enten til pelsdyr eller hunder. Men Kai Fjeld vil heller lage menneskemat av restene.

– Alle disse tonnene med bein må det da gå an å bruke til menneskemat videre. Det er jo fin vare, det er litt kjøtt igjen, det er gode proteiner og noen fettstoffer som vi kunne ha tenkt oss å bruke, forklarer fabrikkdirektøren.

«Restråstoff» er mat

Sintef i Trondheim har nå regien på Cycle-prosjektet, som har fokus på hva som skjer med maten frem til den når frem til forbrukeren. Utviklingen av teknologi og prosesser for å utnytte maten bærekraftig, er målet.

– «Restråstoff», som vi kaller det, er mat. Det kan utvikles til produkter vi kan spise, sier leder for Cycle, Marit Aursand.

(Saken fortsetter under bildet)

Kyllingbein som skal males opp, og som i dag får til dyrefôr

STORE MENGDER: Kjøtt- og fjærfeindustrien ender opp med 220.000 tonn restråstoff hvert år som de ikke klarer å lage menneskemat av.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK

Kjøtt- og fjærfeindustrien ender opp med 220.000 tonn restråstoff hvert år som de ikke klarer å lage menneskemat av. For norsk fiskeindustri er tallet 816.000 tonn Dette er råstoff som i stor grad kan brukes til ingredienser i menneskemat. Noe kan også brukes til biodrivstoff.

I tillegg til ikke å kunne utnytte råstoff til mat, kaster industrien 60.000 tonn mat hvert år

– Viktigst at det blir spist

Norges forskningsråd har bevilget 40 millioner kroner over fire år til Cycle. Forskere samarbeider med matvareindustrien, blant annet med frukt- og grønnsakdistributøren Bama.

Bamas forskningsdirektør Jens Strøm forteller at gulrøttene som er for krokete i dag ikke blir kastet, men blir til juice eller smoothie.

– Det viktigste i frukt og grønt, er at det som blir produsert faktisk blir spist. Eller eventuelt utnyttet som en ressurs til andre formål som er matnyttige, forteller Strøm til NRK.

Mat i kretsløp

Cycle har som mål å få maten inn i et kretsløp, enten til mennesker eller til andre dyr som vi spiser. Der hører ikke pelsdyr med, og Kai Fjeld i Nortura har fått nye ideer til hva kyllingbeina kan brukes til.

– Det vi har tenkt å se litt på nå, er en hydrolyseprosess hvor vi kan skille ut kjøttproteinene og fettet fra beinrestene, og bruke det videre i sauser, supper og som basis for andre produkter, forklarer fabrikksjefen.

Kyllingskjæring på Nortura Hærland i Østfold

SKJÆRING: Medarbeidere skjærer kylling ved Nortura Hærland i Østfold.

Foto: Arne Egil Tønset / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger