Dette blir i dag til dyrefôr - nå kan det i stedet bli menneskemat

40.000 tonn kylling og kalkun går gjennom skjærehallen ved Nortura Hærland i Østfold hvert år.

Bortimot hver eneste kjøttbit blir utnyttet, enten til filet eller kjøttdeig. Men om lag 15.000 tonn kyllingbein med kjøttrester blir til overs.

– I dag går det til pelsdyrfôr. VI kjører det løpende ut på store semitrailere, som igjen kjører det ut til pelsdyrfôrkjøkkenene i Norge og Danmark, sier fabrikkdirektør Kai Fjeld ved Nortura Hærland til NRK.

Fjeld er ikke alene om å la restene fra matproduksjon gå til dyrefôr, enten til pelsdyr eller hunder. Men Kai Fjeld vil heller lage menneskemat av restene.

– Alle disse tonnene med bein må det da gå an å bruke til menneskemat videre. Det er jo fin vare, det er litt kjøtt igjen, det er gode proteiner og noen fettstoffer som vi kunne ha tenkt oss å bruke, forklarer fabrikkdirektøren.

«Restråstoff» er mat

Sintef i Trondheim har nå regien på Cycle-prosjektet, som har fokus på hva som skjer med maten frem til den når frem til forbrukeren. Utviklingen av teknologi og prosesser for å utnytte maten bærekraftig, er målet.

– «Restråstoff», som vi kaller det, er mat. Det kan utvikles til produkter vi kan spise, sier leder for Cycle, Marit Aursand.

(Saken fortsetter under bildet)

Kjøtt- og fjærfeindustrien ender opp med 220.000 tonn restråstoff hvert år som de ikke klarer å lage menneskemat av. For norsk fiskeindustri er tallet 816.000 tonn Dette er råstoff som i stor grad kan brukes til ingredienser i menneskemat. Noe kan også brukes til biodrivstoff.

I tillegg til ikke å kunne utnytte råstoff til mat, kaster industrien 60.000 tonn mat hvert år

– Viktigst at det blir spist

Norges forskningsråd har bevilget 40 millioner kroner over fire år til Cycle. Forskere samarbeider med matvareindustrien, blant annet med frukt- og grønnsakdistributøren Bama.

Bamas forskningsdirektør Jens Strøm forteller at gulrøttene som er for krokete i dag ikke blir kastet, men blir til juice eller smoothie.

– Det viktigste i frukt og grønt, er at det som blir produsert faktisk blir spist. Eller eventuelt utnyttet som en ressurs til andre formål som er matnyttige, forteller Strøm til NRK.

Mat i kretsløp

Cycle har som mål å få maten inn i et kretsløp, enten til mennesker eller til andre dyr som vi spiser. Der hører ikke pelsdyr med, og Kai Fjeld i Nortura har fått nye ideer til hva kyllingbeina kan brukes til.

– Det vi har tenkt å se litt på nå, er en hydrolyseprosess hvor vi kan skille ut kjøttproteinene og fettet fra beinrestene, og bruke det videre i sauser, supper og som basis for andre produkter, forklarer fabrikksjefen.