26. april 1947 lovfestet Stortinget at 1. mai skulle være en nasjonal fridag.
Den loven har ikke blitt endret siden, men FpU i Vest-Agder ber likevel sine egne om å sørge for fri.
I en melding om FpU i Vest Agders 1. mai-aksjon skriver ungdomspartiet følgende:
«Vi er i år tidlig ute for å sikre at alle klarer å sette av datoen og få fri fra skole eller jobb, 1. mai er i år på en Tirsdag.»
Tatt av plakaten
Når NRK ringer formann Robin Bårdsen i FpU i Vest-Agder forsikrer han om at meldingen allerede er endret.
– He-he, jo da, vi er fullt klar over at det er fridag. Det er ikke jeg som har skrevet det, men jeg har fått beskjed om at det er gjort om nå, sier Bårdsen.
Han sier videre at 1. mai har blitt en viktig dag for å fronte partiets politikk.
– Vi har søkt om å få være med i det ordinære 1. mai-toget i mange år tidligere, men fått avslag hver gang. Da har vi heller hatt alternative paroler på torget. Det regner jeg med vi skal ha i år også, sier Bårdsen.
Arbeidernes dag
Dagen er tradisjonelt arbeidernes internasjonale kampdag og har sin opprinnelse i en generalstreik i USA i 1886. Streiken resulterte i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA, og har blitt feiret internasjonalt siden 1889.
1. mai har vært en dag der arbeiderklassen viser styrke, og i Norge har Landsorganisasjonen stått som hovedarrangør både sentralt og lokalt i alle deler av landet.
Det hegemoniet har imidlertid Frp utfordret siden 1995.
Carl I. Hagen tok grep
Da bestemte daværende Frp-leder at dette var en god dag å markere at Frp også er et parti for arbeidsfolk.
Talen ble holdt på Youngstorget med politivakt. Eggene og ukvemsordene haglet, men Hagen og partiet fikk gjennomført talen.
Etter dette har Frp-lederens 1. mai-tale vært et fast innslag på arbeidernes dag.
De siste årene har nåværende partileder Siv Jensen holdt tale på både Minnesund og i Drammen.
