Høyre-nestor Per-Kristian Foss fylte 60 år tidligere i sommer, og blir senere i dag feiret behørig på Høyres Hus. Den tidligere partinestlederen og finansministeren omtales som «den beste lederen Høyre aldri fikk».
Det har blitt spekulert i at hans homofile legning var årsaken til dette, og at partiet ikke var moden for å ha en homofil leder. Foss selv har tidligere sagt at dette var mer en styrke for partiet.
Men på NRK P2s Politisk Kvarter er Foss for første gang åpen på at legningen var et hinder i forhold til å bli partileder.
- Det formelle svaret er vel at jeg ikke stilte til valg. Men det var mange overveielser i meg selv. På det tidspunktet var jeg ikke åpent homofil, og det lå en hemning i det. Jeg skylder ikke på andre, dette var kun diskriminerende holdninger som lå i meg selv, sier han til NRK.
Hør flere sendinger av Politisk Kvarter
Legg til i Politisk Kvarter i iTunes
- Helt andre årsaker
- Hvilken betydning har det hatt for din karriere i Høyre at du lever i partnerskap og har stått fram som åpen homofil?
- Etter hvert har det bare vært en styrke. Men det har ikke alltid vært sånn.
Foss avviser at det var motstridende meninger om partnerskapsloven i Høyre som lå til grunn for at han ikke tok opp kampen om å bli Høyre-leder, blant annet da Kaci Kullman Five gikk av i 1994.
Behandlingen av partnerskapsloven skal ha splittet partiledelsen tidlig på 1990-tallet. Dagbladet skriver at daværende leder Kaci Kullmann Five gikk imot partnerskapsloven, og dette bidro til at Foss ikke våget å satse på ledervervet.
Dette avviser Foss overfor NRK.
- Nei, ulike synspunkter på partnerskapsloven i partiet kunne jeg leve med. Det viktigste var at den ble vedtatt. Det var helt andre årsaker til at jeg ikke stilte til valg den gang, sier han.
(Artikkelen fortsetter)
Ville ikke være homotalsmann
Foss møtte for første gang på Stortinget i 1977, og har hatt de fleste verv som er mulig å ha i partiet. Først på årsmøtet i Oslo Høyre i 2000 - hvor han da hadde fått ledervervet - sto Foss fram som homofil.
Han var da en av de første toppolitikerne i Norge som gjorde det. I politiske kretser hadde det lenge vært kjent at han var homofil, men han ventet til sitt femtiende år med å være åpen på det.
- Grunnen til at jeg ventet, var at jeg først og fremst ville være politiker. Om jeg sto fram som homofil tidligere fryktet jeg å bli omtalt som homotalsmann eller homopolitiker. Jeg var noe mer enn det, og ville ikke ta jobben fra de mange homoaktivistene. Jeg hadde en annen jobb å gjøre.
Men etter at Foss sto fram i 2000 ble han likevel ikke noen «homopolitiker»
- Det er fordi jeg hadde vært politiker så lenge da. Og jeg fikk en utrolig støtte med stående applaus og mange hundre henvendelser på SMS.
Ingen skittkasting
Senere i høst kommer Foss med boka «Innenfra», som er fortellingen om hans politiske liv. Foss sier at ingen har grunn til å grue seg over hva som kommer i boka.
- Dette er ikke noe «Eli Hagen-oppgjør» med sterke personkarakteristikker. Jeg har mange venner langt utenfor partiets rekker, og mange vil nok bli overrasket over positiv omtale av personer man ikke hadde ventet.
Foss var Oslo Høyres toppkandidat ved stortingsvalget i 2009, og sitter i dag medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Les også: