I februar slaktet Riksrevisjonen satsingen på økologisk landbruk, og en av grunnene til dette er manglende generisk, altså merkenøytral, markedsføring.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (H) svarte at han først og fremst anså økomarkedsføring som kjedenes og merkenes ansvar.
– Argumentasjonen og markedsføringa som brukes om konvensjonelt landbruk, er det samme som brukes om økologisk landbruk andre steder, sier Ola Elvestuen (V), leder for Stortingets energi- og miljøkomite, og fortsetter:
– Vi har også industrilandbruk her i Norge, men det kommer ikke fram i informasjonen som når ut til forbrukeren.
15 prosent skal være økologisk
Matmerk, som har ansvar for den generiske markedsføringen, gjør hva de kan innenfor sine rammer, sier administrerende direktør Nina Sundqvist.
Samtidig mener økoprodusenter og -organisasjoner at samvirkene er for dårlige til å promotere økologisk mat, mens Tine sier at etterspørselen etter økologisk melk ennå er for lav.
I 2010 vedtok Stortinget at 15 prosent av landbruket skulle være økologisk innen 2020.
Økologisk mat kjennetegnes av liten bruk av tilsetningsstoffer, god velferd for husdyr og ingen bruk av kjemiske plantevernmidler.
Vil du vite mer om tilstanden i norsk landbruk? Se her.
– Må lage ny strategi
I midten av februar slaktet riksrevisor Per-Kristian Foss landbruksministrenes arbeid med å få til mer økologisk matproduksjon i Norge. Han mener følgende faktorer er grunnen til at den økologiske produksjonen går feil vei:
- Rammevilkårene er ikke gode nok
- Tilskuddet til første år etter omlegging til økologisk drift forsvant i 2014
- Gebyrene for kontroll med økologisk produksjon har økt
- Tine inngår ikke nye avtaler der de betaler ikke mer for økologisk melk
- Det offentlige går ikke foran med innkjøp av økologisk mat
- Ubetydelige summer brukes på markedsføring av økologisk mat
Riksrevisjonen mener Landbruks- og matdepartementet må lage en ny strategi, få på plass bedre stimuleringstiltak og styrke markedsføringen av økologisk mat.
- Les også:
