Fortvilte øystater på havkonferanse i Oslo – ber om mer havvern

– Det føles som å dytte en diger snøball oppoverbakke i stekende sol.

Patricia Scotland er fra den bitte lille øynasjonen Dominica i Karibia. Men hun er ingen liten personlighet. Som generalsekretær for Samveldet av nasjoner, representerer hun 53 stater, blant dem Storbritannia, Canada, Australia og mange andre tidligere britiske kolonier.

Snøballen hun snakker om er verdens evne til å ta vare på over 70 prosent av planeten, nemlig havet, som også omgir 46 av samveldestatene.

I 30 år har de advart mot eksistensiell krise for de mange lavtliggende øystatene i Samveldet, dersom klimaendringene ikke tas på alvor.

• Les også: Fiji ber kronprins Haakon redde øya fra norsk dobbeltmoral

– Ingen i Samveldet trenger å overbevises om at havet må vernes. Mange av våre nasjoner står i fare for å forsvinne i havnivåstigning og stormer, dersom den globale oppvarmingen fortsetter forbi 1,5 grader.

Seychellene

Ett av samveldelandene, Seychellene, har allerede vernet 26 prosent av sine havområder. I mars neste år skal de ha nådd 30 prosent, forteller miljøminister Wallace Cosgrow til NRK.

– Havet representerer Seychellenes fremtid, inntekter og velstand, så vi har ikke råd til å la være. Vi håper at andre land også vil sette større fokus på marint vern, sier miljøministeren.

Havvern er et hett tema i Samveldet, men også på havkonferansen i Oslo denne uken.

På konferansen har Samveldet delt erfaringer om hvordan vern kan gjøre livet på havbunnen bedre i stand til å absorbere CO₂, og slik bremse global oppvarming.

Gjennomsnittlig havvern i Samveldet ligger i dag på litt over 6 prosent. De 53 nasjonene har en ambisjon om å verne hele 30 prosent av sine havområder innen 2030.

– Så vi gjør det, antar jeg, seks ganger bedre enn visse andre, humrer Scotland.

Under 1 prosent havvern i Norge

FN-konvensjonen for biologisk mangfold forplikter verden til å verne 10 prosent av verdens havområder innen 2020, også Norge.

Men så langt er under 1 prosent av Norges økonomiske sone til havs vernet etter Naturmangfoldloven.

Derfor var det høye forventninger til Norge da regjeringen var vertskap for Our Ocean-konferansen i Oslo, som samlet næringslivsledere, toppolitikere og forskere fra hele verden.

– Vi er her for å handle. Deltagere har allerede kommet med over 300 forpliktelser til å bidra til et sunnere hav, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide som åpnet konferansen.

På konferansen lanserte statsministeren at Norge gir tre milliarder til renere hav. Pengene skal brukes på blant annet bærekraftig fiskeri, flytende havvind, en grønnere skipsfart, arbeidet mot marin forsøpling og CO₂-lagring i Nordsjøen.

• Les også: Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet

Regjeringen nevner også at de vil «Videreføre arbeidet med plan for marine verneområder.» Planen skal være ferdig neste år, samme året som vi skulle ha nådd målet om 10 prosent havvern.

Skyhøye ambisjoner

Globalt er 4,8 prosent av havene i verden vernet på en eller annen måte i dag.

Men både FN-målet, verdens, og Norges innsats blekner i forhold til havforskernes krav om 30 prosent havvern innen 2030.

En gjennomgang av mer enn 100 havstudier fant overraskende stor enighet om at det kreves minst 30 prosent havvern for å opprettholde økologien i havet, og dets evne til å levere ressurser også i fremtiden.

I tillegg til de 53 samveldenasjonene, inkludert Storbritannia, har også sju andre havnasjoner sagt de vil jobbe mot dette målet.

Her hjemme tar både MDG, SV, WWF Verdens naturfond og Greenpeace til orde for at Norge bør gjøre det samme.

Mener Norge bør skamme seg

Greenpeace mener det er en skam at Norge som vert for en av verdens viktigste havkonferanser til nå, ikke har større fokus på marint vern.

– Regjeringens tiltak handler først og fremst om å fremme norske næringslivsinteresser, og ikke vern av havet, sier leder i Greenpeace, Frode Pleym.

Pleym påpeker at det fremstår som «blåvasking» når et tiltak som havvind skal brukes til å elektrifisere oljeplattformer.

Også WWF synes regjeringen har ensidig fokus på havnæringene.

Generalsekretær, Bård Vegar Solhjell mener noe av problemet er at mange sterke havnæringer i Norge oppfatter det som om vern betyr null bruk.

– Vi må bort fra den typiske norske måten å tenke på med vern gjennom bruk, men heller tenke bruk gjennom vern.

Opererer med andre tall

Norske myndigheter oppgir at hele 3,1 og ikke under 1 prosent av norske havområder er vernet. Grunnen er at de oppgir prosentandelen av norsk territorialfarvann, som er havområdet ut til 12 nautiske mil.

Andre land og FNs biomangfoldsmål opererer med et 10-prosent vernemål for hele den økonomiske sonen til havs, som for Norges del strekker seg 200 nautiske mil ut.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier til NRK at Norge ikke kommer til å nå målet om 10 prosent marint vern i 2020.

– Men det pågår prosesser for flere foreslåtte marine verneområder for å følge opp Granavolden-plattformen, som sier at vi skal følge opp internasjonale mål.

Regjeringen har foreslått å bevilge 6,2 millioner kroner til marint vern i statsbudsjettet for 2020.

Ifølge ministeren arbeides det med 13 nye verneområder. Men selv om disse blir vernet, vil Norge fortsatt være langt unna 10 prosent havvern.

• Les også: Oljeselskap får bore etter olje nær korallområde utenfor Lofoten