– Vi visste ikke hva en tsunami var

Den 49 år gamle kvinnen driver en skjønnhetssalong på dagtid. Om ettermiddagen kjører hun taxi.

Også denne ettermiddagen. Thin tar oss med til en av mange tempelplasser hvor de omkomne etter tsunamien som rammet Thailand i romjulen 2004 ble fraktet.

De lå der på rekke og rad, mennesker pakket i plast.

49-åringen måtte selv flykte fra flodbølgen. Da den rammet var hun hjemme i huset sitt sammen med sønnen, den gang 14 år.

– Jeg dro med meg sønnen min og løp opp i jungelen, forteller Thin.

Broren hennes var på jobb. Han rakk aldri å flykte og ble drept av bølgen.

Thin forteller om vann overalt som trengte seg fram og lagde nye veier.

Samlet de døde

På tempelplassen løper hunder rundt. Thins sønn, Boro kommer ut av et av husene, kledd i de tradisjonelle gule munkekappene. Han er 24 år og munk fordi det gir han ro, forteller han.

Boro husker godt tsunamien. Han husker han var redd og at han flyktet med moren sin. Kameraten hans, Deng (24) er også munk.

– Ingen her visste hva det var for noe, forteller Thin. Hun sier hun fortsatt er redd for havet.

Det tok tre år før hun turte å gå på stranda igjen. I dag går det greit, men hun liker det ikke.

På et jorde ved siden av tempelet ble de døde lagt ned. En krematorieovn ved siden var ble brukt til å brenne likene.

Det er ikke mye som vitner om et katastrofeområde i dag. Veier er bygd opp igjen i Khao Lak. Hus og bygninger er gjenreist. Det er bygget langt flere hus enn det var før tsunamien. Men frykten, tror Thin, vil aldri slippe taket.

– Mange thailendere er fortsatt redde for havet, sier hun. De er redde for at det skal skje igjen.