Forteller om klimauro på Sp-grasrota – profiler slår alarm

– Programmet vårt er jo bra og fint. Det er hva vi kommer ut med av saker som over tid har blitt uheldig, sier Sps parlamentariske nestleder Kjersti Toppe til NRK.

Senterpartiet har i mange år kjempet for avgiftskutt på bensin og diesel. Og nylig gikk partileder Trygve Slagsvold Vedum mot å forby fossilbiler i deler av Oslo sentrum i såkalte nullutslippssoner.

I Politisk kvarter forrige uke skapte Vedum i tillegg tvil om hvorvidt Sp støtter de nasjonale klimamålene.

– Resultatet er at folk får inntrykk av alt vi er imot, uten at vi har klart å profilere hva vi vil med miljø- og klimapolitikken og hva som er alternativet. Og ja, jeg har vært bekymret, fordi jeg får mange tilbakemeldinger fra mitt bakland i Sp på at man etterlyser en klarere profil i klima- og miljøpolitikken.

Får støtte

Også stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Buskerud mener Sp nå må komme kraftfullt på banen i klimapolitikken.

– Jeg er helt enig i det Kjersti sier. Det er helt presist, sier han til NRK.

– Vi skal tilbake til den skikkelige, grundige, jordnære klorofyllgrønne profilen som vi hadde fra 70-tallet. Det er der Sp hører hjemme.

Samtidig sa tidligere partileder Liv Signe Navarsete nylig til Nationen at Sp «ikke er så blankpusset på kløveren som jeg skulle ønske».

Klare krav

Toppe og Lundteigen jobber nå med å meisle ut en «tredje vei» for Sp i klimapolitikken. De har klare krav til hvor partiet bør lande i sin behandling av regjeringens klimaplan og nytt program i vår:

• Prinsippet om at forurenser betaler må ligge til grunn i klimapolitikken. Programkomiteen er delt, og flertallet vil ikke ha en formulering om at forurenser skal betale.
• De avtalene Norge har inngått med EU i klimapolitikken, må ligge fast.
• CO₂-avgiften kan økes, men ikke helt opp til 2.000 kroner i 2030 som regjeringen foreslår.
• Kraftfulle stimuleringstiltak for å skape grønne industriarbeidsplasser.
• Toppe mener Norges mål om klimakutt på 50–55 prosent innen 2030 må ligge fast, mens Lundteigen ikke vil binde seg på dette punktet.

«Dieselpopulisme»

Nylig bidro Vedum til å skape tvil om partiet faktisk vil stille seg bak de norske klimamålene og dermed Parisavtalen. Han forsøkte på en klargjøring senere på dagen, men Aps Espen Barth Eide mener Sp for tiden gjør seg gråere enn partiet egentlig er.

– Jeg tror Sp når det kommer til stykket er grønnere enn de vil ha det til. Men akkurat nå spiller de litt på en «dieselpopulisme» som jeg tror vil se litt retro ut om ikke så mange år, sa han til NRK.

• LES MER: Vedum understreker støtte til klimamål: – Bunnplanke, sier SV

Toppe sier det ikke er en enkeltsak, men summen av saker som gjør folk på grasrota urolige. Hun minner om at mange Sp-medlemmer har meldt seg inn på grunn av miljøsaken.

– Det er veldig bevisste velgere som valgte oss på grunn av de grønne verdiene og hvordan vi agerte i klima- og miljøpolitikken. De lurer på og etterlyser at vi står fram og tar ansvar i saken, sier hun.

– Totalt sett får man et inntrykk av at vi ikke er opptatt av å nå målene. Vi snakker om virkemidlene vi er mot, men er vi opptatt av målene i klima- og miljøpolitikken? spør hun.

«Torsk, timotei og tømmer»

Lundteigen mener det er behov for kraftfulle økonomiske tiltak som kan få både privatpersoner og bedrifter til å forurense mindre. Han trekker fram tre konkrete eksempler:

• Bredbåndsutbygging for å flytte jobber ut av byene og ta bort behovet for transport.
• Bruke nitrogen fra luften og vannkraft i stedet for olje og gass i produksjonen av kunstgjødsel.
• Bruke tømmer i stedet for olje og gass i produksjon av byggematerialet kompositt.

Lundteigen etterlyser en grønn industrisatsing tuftet på fornybart karbon, nemlig fisk, landbruk og skog.

– Sp står trygt forankret i det jeg kaller torsken, timoteien og tømret. Det er der du har det fornybare karbonet. Det må vi premiere produksjon og foredling av. Det har vi ikke gjort, og her er Senterpartiets rolle, sier han.