Norges forsvarssjef er ikke i tvil om hva som bekymrer ham mest i dagens sikkerhetspolitiske situasjon:
– Situasjonen med Russland de senere årene, havner som nummer én. Vi er ikke bekymret direkte for Russland, at de representerer en trussel, men vi har sett et langt mer selvhevdende Russland som har valgt å bruke militærmakt for å nå politiske mål, sier Haakon Bruun-Hanssen til NRK, og legger til:
– Vi så det i Georgia i 2008, på Krim og i Ukraina i 2014, og vi har sett dem bruke militærmakt for å støtte Assad-regimet i Syria.
KRITISK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mener Russland opptrer langt mer selvhevdende nå og har vist seg villig til å bruke både militærmakt og mer strategiske midler for å nå politiske mål. NRK møter Bruun-Hanssen på kontoret i forbindelse med inngangen til sommerferien.
Foto: Eirik Ramberg / NRK– Bruker falske nyheter til å destabilisere land
Ikke bare den rent militære siden bekymrer forsvarssjefen når det gjelder virksomheten til Norges naboland i øst.
– Russland har også underminert organisasjoner, samfunnsstrukturer og lovlig valgte regjeringer rundt i hele Europa. Gjennom både falske nyheter og gjennom å støtte og påvirke organisasjoner, destabiliserer de en del av Nato-landene og EU-landene. Alt dette bekymrer oss.
Bruun-Hanssen mener situasjonen utfordrer sikkerheten i Europa.
– Det er en utvikling vi ikke har sett siden den kalde krigen. Det skaper sikkerhetsutfordringer for Europa som helhet og for enkeltnasjoner.
Russlands ambassade i Norge har foreløpig ikke ønsket å kommentere saken.
Hør hele intervjuet med Haakon Bruun-Hanssen i Sommerkvarteret, sommerutgaven av Politisk kvarter, her.
Dataangrep den mest sannsynlige trusselen
– Hva er den største trusselen Norge står overfor i dag?
– Hvis vi ser på hva som er det farligste, er det selvfølgelig om noen vil bruke militærmakt mot oss. Men det mest sannsynlige? Jeg tror det er cyberangrep rettet mot deler av samfunnsstrukturen vår. Det kan skje på flere områder, som kan ødelegge både for kommersiell virksomhet, for enkeltindivider og for staten, sier Bruun-Hanssen.
Han påpeker at vi har sett flere eksempler på slike dataangrep, deriblant i Helse Sør-Øst.
I januar ble helseforetaket varslet om at det pågikk unormal aktivitet mot datasystemene i regionen. Varselet kom fra Sykehuspartner, som har ansvaret for all IKT-drift i Helse Sør-Øst.
Måten innbruddet hadde skjedd på, tydet på at aktørene var svært avanserte og profesjonelle, og PST mistenkte at en fremmed stat kunne stå bak.
Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet gikk alarmen om mulige dataangrep mot norske interesser 20.000 ganger i fjor. 5000 av dem utgjorde en reell trussel.
Økende trykk fra Russland
De siste årene har både PST og E-tjenesten fortalt om økende trykk fra Russland mot norske nettverk.
Da PST la frem sin trusselvurdering for 2018 i januar, pekte sikkerhetstjenesten på at fremmed etterretning prøver å få informasjon om norske interesser ved å rekruttere kilder og gjennom hacking eller nettverksoperasjoner.
Spesielt virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling og virksomheter innen kritisk infrastruktur regnes som å være særlig utsatte, het det i vurderingen.
