Forsvarsministeren og kronprinsparet hos norske soldater i Litauen: – Normalt med slike besøk

Det er ikke uvanlig med besøk hos norske styrker i utlandet, sier forskere etter at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og kronprinsparet besøkte soldater stasjonert i Litauen. Det vil likevel bli sett negativt på i Moskva, tror Julie Wilhelmsen ved NUPI.

Kronprinsparet i Litauen.

Kronprins Haakon (t.v.), kronprinsesse Mette-Marit og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (midten) under onsdagens besøk.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Det er viktig å reise og treffe styrkene våre som er ute. Det er også viktig å besøke Nato-medlemsland som Litauen og si at vi står opp for kollektivet, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NRK.

Sammen med kronprinsparet besøkte han onsdag formiddag de norske soldatene stasjonert i Litauen som en del av Nato-operasjonen Fremskutt forsterket nærvær (Enhanced Forward Presence – EFP) i Baltikum.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Litauen.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon er på besøk i Litauen, der de onsdag møtte norske soldater stasjonert i landet.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Bakteppet for Natos økte tilstedeværelse i Estland, Latvia, Litauen og Polen er Russlands annektering av Krim-halvøya fra Ukraina i 2014 og landets innblanding i borgerkrigen i Øst-Ukraina.

Norge har bidratt med soldater i styrken siden våren 2017, og for tiden er 35 nordmenn stasjonert i Litauen. Nordmennene er en del av en såkalt oppklaringsenhet.

– Kommunikasjon

Bakke-Jensen frykter ikke at det norske og vestlige nærværet skal provosere Russland unødvendig på et tidspunkt da forholdet mellom Vesten og stormakten i øst er anspent, skriver NTB.

– Alt vi gjør i forsvarssammenheng, er vi veldig åpne om. Vi har de kanalene vi trenger for å kommunisere med Russland og rett og slett fortelle hva vi gjør, sier han.

I en uttalelse i januar i fjor rettet den russiske ambassaden kritikk mot planlagte og nylig gjennomførte endringer for de militære styrkene i Norge. I uttalelsen ble også styrkene på rotasjonsbasis i Øst-Europa og Baltikum trukket fram.

– Følger nøye med

Karsten Friis, leder av forskergruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier det er helt vanlig at norske styrker stasjonert i utlandet får slike besøk.

– At de besøker et alliert land er også helt normalt, sier Friis.

Han understreker at det heller ikke er styrker som utgjør noen militær trussel mot Russland.

Kronprinsparet i Litauen.

De norske styrkene på plass i Litauen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Selv om besøk hos norske styrker i utlandet er vanlig, peker NUPI-forsker Julie Wilhelmsen på at Russland følger nøye med og tolker endringer i Norges forsvarspolitikk.

– Det er egentlig en helt vanlig handling, men problemet er Russlands ekstremt skeptiske blikk på sitt nærområde om dagen, sier hun til NRK.

– Dette besøket passer egentlig inn i deres allerede veldig skeptiske holdning. Det at Norge prioriterer høyt diplomatisk nivå på det militære bidraget i Baltikum vil bli sett negativt på i Moskva, tror Wilhelmsen.

– Ikke redd for noen

For kronprinsparet var onsdagens besøk en del av en tur til Estland, Latvia og Litauen denne uka, i forbindelse med 100-årsjubileet for landenes selvstendighetserklæringer.

Dagen før besøket hos de norske soldatene holdt kronprins Haakon en felles pressekonferanse med Litauens president Dalia Grybauskaite. Også der var det norske bidraget i Nato-operasjonen blant temaene.

– Norge er stolt over å bidra med personell til Natos operasjon fremskutt forsterket nærvær i Litauen, og slik hjelpe med å styrke både litauisk og europeisk sikkerhet, sa kronprins Haakon.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Litauen.

Kronprins Haakon møter de norske styrkene i Litauen.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den litauiske presidenten tok på sin side opp økt militarisering i den russiske eksklaven Kaliningrad mellom Polen og Litauen, i tillegg til Russlands Zapad-øvelse i fjor. Grybauskaite snakket også om betydningen av stasjoneringen av EFP-bataljonen som et virkemiddel for å avskrekke.

– Vi, Nato, er en forsvarsorganisasjon. Vi er ikke redd for noen, men vi sier: best å ikke røre oss. Vi vil forsvare oss, fortsatte presidenten.

Retorikken

– Hvordan opplevde du tonen i det presidenten sa i går om forholdet til Russland?

– Vi skal være klar over at vi er to like land – Norge og Litauen. Vi er små land med grense til Russland, men forholdet vårt er litt forskjellig, rett og slett fordi historien vår er forskjellig, sier Bakke-Jensen.

Det er forskjeller som kan leses i retorikken når forholdet til Russland er tema, mener forsvarsministeren.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Litauen.

Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen møtte det norske NATO-bidraget i Litauen onsdag.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Avskrekking

Karsten Friis ved NUPI mener Litauens president føyde seg inn i et ventet mønster i sine uttalelser.

– Det er en del av avskrekkingen å vise at man har kampkraft og vilje. Ved å vise hvordan de operer og hvilke styrker som er der, signaliserer man politisk at de ikke er til pynt, og det er en del av den samme avskrekkingsstrategien, sier han.

Russland lar seg neppe overraske av retorikken, fortsetter Friis.

– De fire landene har vært tydelige i sin politikk at de har veldig lite tillit til Russland, ifølge ham.

SISTE NYTT

Siste meldinger