I dag forteller NRK historien om Afghanistan-veteranen Nicholas Dreyer (26), som gjorde klar en løkke i hagen etter å ha kriget for Norge i Afghanistan.
Dreyer fikk oppfølging av Forsvaret i ett år. Etterpå måtte han søke hjelp for sine psykiske lidelser i det sivile, noe Dreyer opplevde som en stor belastning.
Forsvarets sjefspsykiater, Jon G. Reichelt, sier at veteranene som sliter etter at Forsvaret ikke lenger har ansvar, må ta kontakt på egenhånd.
– Det er riktig at vi ikke har fotfulgt folk eller hatt et aktivt tilbud etter ett år, sier Reichelt.
– Veteranene må ta kontakt selv hvis det er noe vi skal hjelpe dem med. Jeg kan ikke oppsøke folk eller ringe for å høre hvordan det går. Det har vi ikke kapasitet til, og jeg er heller ikke sikker på at det er riktig at en tidlig arbeidsgiver skal ringe og sjekke ut hvordan du har det.
Åpen dør
Sjefspsykiateren understreker likevel at Forsvaret har en åpen dør for veteranene livet ut. Veteraner som kontakter Forsvaret kan få en time på poliklinikken og et behandlingstilbud, også etter at Forsvaret ikke lenger har et formelt ansvar.
– Men vi må få lirket veteranene over til sivilt helsevesen når vi har gjort en brukbar innsats.
Reichelt er opptatt av at veteraner hovedsakelig skal få hjelp i det ordinære helseapparatet.
– I Norge er det et ideal at vi skal ett helsevesen. Soldater skal stå i samme kø og ha samme tilbud som andre.
Etterlyser noe som aldri har vært der
Høsten 2014 lanserte Forsvarsdepartementet en oppfølgingsplan for veteraner. Ett av de 27 tiltakene er at regjeringen skal arbeide for å bedre kompetansen i det sivile hjelpeapparatet.
– Når du er ferdig med militærtjeneste, så er du overlatt til samfunnet på godt og vondt. Du blir en vanlig borger. Det har ikke vært en tanke i Norge om at soldater skulle ha noe eget. Det er en ganske ny tanke. Nå har man valgt å gjøre noe mer ut av det, sier Reichelt og peker blant annet på oppfølgingsplanen.
