NRK Meny
Normal

Forsvaret får et større ansvar for beredskapen

22. juli 2011 gikk det flere timer fra Forsvaret meldte seg til politiet faktisk tok imot hjelp. Nå skal de militære styrkene få en større rolle også for den sivile beredskapen.

Geminiøvelsen på Helgeland

Tidligere i år gjennomførte Forsvaret og politiet en felles øvelse i Nordland. Det var den første felles øvelsen etter 22. juli 2011.

Foto: Simon Solheim, Forsvaret / Simon Solheim

Da 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport, var leder Alexandra Bech Gjørv svært kritisk til at politiet ikke utnyttet de militære ressursene. Kommisjonen anbefalte på flere punkter å gi et større ansvar til Forsvaret.

Nå svarer regjeringen med å knytte Forsvaret tettere til den sivile beredskapen.

Denne uken øver politidistriktene Troms og Midtre Hålogaland sammen med Forsvaret for å lære mer om hverandres ressurser.

Statsbudsjettet som ble lagt frem mandag inneholder flere bevilgninger som styrker Forsvarets ansvar.

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet får et historisk løft med en bevilgningsøkning på 36,6 millioner kroner.
  • Etterretningstjenesten styrkes med 68 millioner kroner.
  • Helikopterberedskapen får økte bevilgninger og gjøres permanent og utvides slik at den fra 2013 også kan støtte politiet direkte i væpnede operasjoner.
  • Heimevernets budsjett styrkes, og Heimevernet kan øve mer og får tilført mer utstyr til personellet.

– Utover høsten vil det være fokus på øvelser der både Forsvaret og Politiet deltar, dette inkluderer trening med helikopter, uttaler major Christian Øverli, som er pressetalsmann for Forsvarssjefen.

Vil bruke militære helikoptre

I kommisjonens evaluering står det at det tok timer før hjelp fra både Forsvarets helikoptere og spesialstyrker ble tatt i bruk.

Allerede få minutter etter eksplosjonen i Oslo, klokken 15.30, meldte Forsvarets spesialstyrker FSK seg til politiet med spørsmål om det var behov for bistand.

Det skulle derimot gå nærmere tre timer før politiet faktisk sa at de ville ta imot hjelpen. Først klokken 18.44 kom bistandsanmodningen der politiet takket ja til hjelp fra FSK, skriver kommisjonen.

Beredskapstroppen som var på vei til Utøya ba operasjonssentralen om politihelikoptre. Før det hadde de vært i muntlig dialog med Forsvaret om akkurat det samme. Men verken sivile eller militære helikoptre ble forsøkt mobilisert. Først klokken 18.14 ba politiet om at helikoptre fra Rygge skulle lette.

Forsvarets helikopterberedskap på Rygge får i budsjettet 8 millioner ekstra for å yte såkalt håndhevelsesbistand for politiet fra januar 2013.

Hittil har helikoptrene på Rygge kunnet bistå i såkalt alminnelig bistand som betyr administrativ støtte, for eksempel i form av ren transport.

Christian Øverli

Major Christian Øverli er pressetalsmann for Forsvarssjefen.

Foto: Terje Huse

– Håndhevelsesbistand betyr at man kan delta aktivt i operasjoner og i pågripelse av farlige personer. Per i dag har ikke helikoptermannskapene vært trent og autorisert til å gjøre det, forklarer major Christian Øverli, som er pressetalsmann for Forsvarssjefen.

Han påpeker at Forsvaret stiller med «sjåføren» og helikopteret, mens politiet stiller med personellet som leder og gjennomfører aksjonen.

– Når vi nå er i ferd med å trekke helikoptrene våre tilbake fra Afghanistan, betyr det at vi vil ha større mulighet til å kunne støtte opp om politiets arbeid. Forsvaret har allerede fått i oppdrag å starte oppøving og trening for å kunne yte håndhevelsesbistand til politiet, uttaler Øverli.

Geminiøvelsen på Helgeland

Politiet og Forsvaret under fellesøvelsen Gemini.

Foto: Simon Solheim, Forsvaret

Skal øve sammen i Oslo

«I perioden 2013–2016 er effektivt sivilt-militært samarbeid utpekt som en av regjeringens hovedprioriteringer. Målet er at Forsvaret på en så effektiv måte som mulig skal kunne bidra til ivaretakelse av også sivil samfunnssikkerhet», skriver Forsvarsdepartementet.

– Samlet betyr regjeringens budsjettforslag for 2013 en betydelig satsing på samfunnssikkerheten, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.no.

Anne-Grete Strøm-Erichsen

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Foto: NRK

En ny bistandsinstruks som avklarer ansvarsforholdet mellom politiet og Forsvaret kom på plass 22. juni 2012. Denne ble øvd under øvelse Gemini og vil også bli øvd under øvelse Tyr i Oslo fra 30. oktober til 1. november i år.

– Hvordan hadde Forsvaret blitt involvert ved et 22. juli-scenario nå?

– Dersom det blir konstatert at det ikke dreier seg om et angrep utenfra, vil Forsvaret primært bistå politiet etter anmodning om støtte. Den reviderte instruksen legger forholdene ytterligere til rette for slik støtte, svarer Strøm-Erichsen.

– Må tvinges sammen

22. juli 2011 ga Forsvaret beskjed om at sto klare, men politiet ba ikke om støtte de første timene av aksjonen.

Nupi-forsker Ståle Ulriksen mener det er på høy tid at offiserer og politiet møter hverandre oftere.

Nupi-forsker Ståle Ulriksen

Politiet har hatt en for høy terskel for å be om støtte fra Forsvaret, mener Nupi-forsker Ståle Ulriksen.

Foto: Nupi

– Man må tvinge forsvaret og politiet til å sette seg sammen. Politimesterne må få en innføring i hva Forsvaret kan tilby. Det har vært en for høy terskel for å be om støtte, mener Ulriksen.

– Det vil bli gitt økt prioritet til målrettet øvings- og treningsvirksomhet mellom Forsvaret og politiet, lover forsvarsminister Strøm-Erichsen.

Øver sammen i dag

Onsdag og torsdag øver deltagere fra HV-16, Finnmark HV-17, politidistriktene Troms og Midtre Hålogaland, Brigade Nord og en jurist fra Forsvarets høgskole på kriseledelse.

– Vi trener på et scenario hvor politiet ber om støtte fra Forsvaret, forteller nestkommanderende Trond Thomassen i HV16.

Øvelsen er en del av oppfølgingen etter 22. juli-kommisjonens rapport.

– På denne måten knytter vi tettere bånd, og det blir lettere å etterspørre bistand, tror Thomassen.

Omstridt

Bruk av militære mannskaper har vært omstridt i Norge i fredstid. Da Forsvarets beltevogner fjernet demonstranter under Alta-aksjonen vakte det sterke reaksjoner.

Mange har trukket linjene helt tilbake til Quislings tid.

8. juni 1931 fikk et demonstrasjonstog på Hydros kaianlegg ved Menstad i Telemark uante konsekvenser. 2.000 streikende arbeidere jaget politiet på flukt.
Regjeringen med Vidkun Quisling som forsvarsminister svarte med å sende fire marinefartøyer og 145 gardesoldater. Fagforeningene knelte.

– Det er ganske selvfølgelig at det etter Quisling var spesielt følelsesladet å bruke Forsvaret mot egen befolkning, sa tidligere statsminister Kåre Willoch (H) til Dagens Næringsliv tidligere i høst.

Nupi-forsker Ulriksen tror ikke gamle konflikter er årsaken til det skarpe skillet, men at nyere hendelser har en større betydning.

– Skillet mellom det militære og sivile er blitt større etter utenlandsoperasjoner. I Afghanistan så vi at forsvaret ble mer og mer rettet mot strid og ikke sivilt utviklingsarbeid, sier Ulriksen.

Nytt studie

Nå skal skillelinjene brytes ned.

– Et eksempel på økt samarbeid er det nye studiet «Nasjonal beredskap og krisehåndtering», fremhever major Christian Øverli.

Det nye kurset er et samarbeid mellom Politihøgskolen og Forsvarets høgskole.

– Dette studiet er et ektefødt barn av terrorangrepene 22. juli. Gjørv-kommisjonen slo fast at 22. juli var historien om ressursene som ikke fant hverandre. Den historien kan ikke gjenta seg, og vi må trekke lærdom av det som ikke fungerte godt nok. Dette studiet griper direkte inn i arbeidet med å bedre og endre norsk beredskap, sa justisminister Grete Faremo da studiet åpnet onsdag for en uke siden

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger