Forsvarerne hører alle samtalene mellom Breivik og de sakkyndige

Materialet som ligger til grunn for den nye rettspsykiatriske erklæringen om Anders Behring Breivik er svært omfattende. Totalt er rapporten ventet å bli på mellom 300 og 350 sider etter tre uker med tvangsobservasjon og om lag elleve samtaler med de sakkyndige.

Les også: Observerte Breivik: – Vi prøver å finne gutten som forsvant

Opptakene fra samtalene alene er flere titalls timer lange, og forsvarerne har tilgang til alle sammen.

– Vi hører gjennom titalls timer med opptak fra samtalene Breivik har hatt med de nye sakkyndige. Det gir oss et godt bilde av hvordan samtalene har forløpt både når de har snakket med ham hver for seg, og når de snakker med ham sammen, sier forsvarer Vibeke Hein Bæra til NRK.

Den nye rettspsykiatriske rapporten overleveres til Oslo tingrett tirsdag rundt klokken 11.

Framleggelsen og hva konklusjonen blir kan du følge på nrk.no gjennom dagen.

Opptak av samtalene under en rettspsykiatrisk undersøkelse har ikke vært vanlig i Norge.

Breivik satte krav om opptak

Breiviks samtaler tas likevel opp etter at han selv satte det som krav for å samarbeide med psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas.

De to ble oppnevnt av Oslo tingrett for å gjennomføre en ny vurdering etter mye debatt og til dels kritikk av rapporten psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim leverte til retten i november i fjor.

Breivik har uttrykt tydelig at han ikke er fornøyd med konklusjonen om at han var og er utilregnelig. Senest skrev han i et brev til flere medier før påsken at rapporten var det «verste som kunne rammet meg».

– Breivik hevder at det er mer enn 200 løgner i den første sakkyndige rapporten, og at mer enn 80 prosent av samtalene som omtales der aldri har funnet sted. Derfor er det nå tatt opptak slik at man kan spille av lyd hvis det skulle bli tvil om hva som har vært sagt eller ikke sagt, sier Bæra.

Hun forklarer at hun sammen med Geir Lippestad og de andre forsvarerne derfor har fått utlevert lydfiler fortløpende fra samtalene. Dermed har de kunnet følge undersøkelsen av Breivik ganske så paralellt med hvordan rettspsykiaterne har gjennomført den.

– Sånn sett er det en veldig fin rettsikkerhetsgaranti, sier Bæra.

– Ville nok følt det utfordrende

Spesialist i klinisk voksenpsykologi Pål Grøndahl har selv gjennomført mange samtaler og skrevet mange erklæringer i forbindelse med straffesaker her til lands. Han forteller at opptak av samtalene under en rettspsykiatrisk undersøkelse slett ikke er vanlig.

– I seg selv er det uvanlig at man har tilgang til samtalene med de sakkyndige, sier Grøndahl til NRK.

Hva hadde du tenkt om du var sakkyndig, og forsvarerne hørte alt?
– Jeg ville nok syns at det var utfordrende. Det ville vært en prøve å vite at jeg ble lyttet til. Derfor ville jeg nok tenkt litt på om det gikk utover mandatet mitt, og om det kunne påvirke arbeidet, svarer Grøndahl.

Les også: – Terrorister ønsker ofte å bli dømt som tilregnelige

Han er likevel ikke negativ til at de sakkyndige i denne saken har valgt å godta Breiviks krav om opptak. Dette spesielt siden spørsmålet om tilregnelighet er blitt så sentralt for straffesaken mot Breivik.

Grøndahl tror innsynet i prosessen rundt den nye sakkyndige vurderingen til en viss grad kan påvirke behandlingen tilregneligheten til den tiltalte i rettssaken.

– Forsvaret sier de vil prøve å få han erklært tilregnelig. Når de nå lytter kan de forberede seg veldig godt. De kan i stor grad være informert om hva de sakkyndige har lagt vekk på under samtalene, sier Grøndahl.

For hvis den nye erklæringen også konkluderer med at Breivik var utilregnelig under terrorangrepene tror Grøndahl at Bæra og Lippestad kan bruke opptakene i et forsøk på å plukke fra hverandre grunnlaget.

– De kan forberede spørsmålene de vil stille i retten til dem. Hvorfor spurte du om det? Hvorfor spurte du ikke om det, ramser Grøndahl opp og mener forsvarerne har et grunnlag til å forberede seg godt.

Er det bra eller dårlig?
– Det synes jeg er bra. Særlig når mye av saken handler om tilregneligheten er det bra at alle har så mange verktøy som mulig for å eksaminere dette temaet i retten, svarer Grøndahl.

– Har vært nyttig

– Vi hører gjennom alle samtalene fordi det gir oss et godt innblikk i saken, og spesielt det mye av saken nå handler om - tilregnelighet og utilregnelighet, forteller forsvarer Vibeke Hein Bæra.

Slik hun oppfatter det har dialogen melllom Anders Behring Breivik og de to sakkyndige vært god.

Påvirker innsynet dere har hatt hvordan tilregneligheten kan ende med å bli behandlet i hovedforhandlingen?
– Det er viktig for oss som forsvarere å ta til oss så mye som mulig av faktum i saken rundt relevante forhold. Når saken nå har dreid seg mye over til spørsmålet om tilregnelighet så er dette et viktig verktøy for oss for å få oversikt. For meg personlig er det nyttig, sier Bæra.

Hvordan vil dere da bruke det?
– Det får vi komme tilbake til i hovedforhandlingen. Mye avvenger jo ennå av hva den siste rettssakyndige erklæringen ender på, og med utgangspunkt i den vil vi da bestemme oss for hva vi gjør i retten, svarer forsvareren.

Hun mener at Breiviks egen forklaring som det er satt av fem dager til under hovedforhandlingen også vil bli svært viktig.

Vet du om opptakene har hatt noe å si for hvor åpen Breivik er i samtalene?
– Jeg tror ikke det har hatt noe å si for Breivik i samtalene. Jeg opplever at samtalene flyter lett og godt, men jeg er ikke psykiater selv. Så jeg kan ikke vurdere arbeidet eller metodene til de sakkyndige. Det må vi i så fall komme tilbake til i hovedforhandlingen, sier Bæra.

– Opptak kan bli mer vanlig

Pål Grøndahl tror bruk av opptak i en så profilert sak kan få følger for rettspsykiatrisk arbeid framover.

– Jeg ser ikke bort fra at det kan bli mer vanlig å ta opp samtalene i framtida. Det kan nok nå komme flere ønsker og krav om at slike samtaler skal tas opp, sier Grøndahl.

Likevel kan opptak ifølge Grøndahl også skape ekstra problemer. En del av de som utredes er i utgangspunktet skeptiske til folk, helsepersonell og sakkyndige spesielt.

– De får beskjed av oss om at vi er der for å uttrede og ikke primært hjelpe. Noen vil da kanskje bli ekstra skeptiske hvis det som skjer tas opp, sier mannen som har jobbet med rettspsykiatri i mange ulike saker.

Han tror likevel at opptak kan bli mer vanlig, og at slike problemer kan finnes løsninger for.

– En mulig løsning er at de som utredes kan få mulighet til å reservere seg mot opptak. Dette har ikke vært diskutert nøye i de rettspsykaitriske miljøene enda, sier Grøndahl som mange andre er spent på hva som kommer i den nye rettssakkyndige rapporten.