Gruveplaner flere tusen meter under havflaten midt i særlig sårbar natur

Regjeringen utreder gruvevirksomhet tusenvis av meter nede i havdypet. Men store deler av området består av sårbar natur, går det fram av ny rapport.

FFIs forskningsfartøy HU Sverdrup II på Jan Mayen for å forske på nebbkval og lyd i 2013.

Nebbhval er blant artene som befinner seg rundt Jan Mayen. Den norske øya ligger 1000 kilometer vest for fastlands-Norge, og omsluttes av området som regjeringen ønsker å utrede for mineralvirksomhet.

Foto: Erik Grønningsæter
CO₂ i atmosfæren
413,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Arbeid og penger i statskassa. Teknologi som vindturbiner, solcellepaneler og batterier. Alt dette håper man at mineralene kan gi oss.

Kanskje gjemmer det seg et nytt industrieventyr her. Med råvarer som kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull.

De sårbare havområdene

I september vedtok Olje- og energidepartementet programmet for konsekvensutredningen for mineralutvinning på havbunnen.

Regjeringen vil vite om det går an å gjøre på en miljømessig forsvarlig måte. Et område som tilsvarer halvannen gang Norges fastlandsareal skal utredes:

Utredningsområde for havbunnsmineraler

Havområdet som skal utredes for mineralvirksomhet er markert i brunt.

Foto: Olje- og energidepartementet

Samtidig har 70 forskere fra åtte ulike institusjoner laget en rapport. Den foreslår å utvide områdene som i dag regnes som «særlig verdifulle og sårbare» (SVO).

Disse områdene er del av statens planer for hvordan havet skal brukes på en bærekraftig måte.

Særlig verdifulle og sårbare havområder har vesentlig økologisk betydning og naturmangfold. De er ikke vernet, men er områder der det skal vises særlig aktsomhet.

40 prosent overlapp

40 prosent av mineralområdet er dekket av hav som forskerne mener er særlig verdifullt og sårbart, bekrefter Havforskningsinstituttet (HI).

Områdene som i dag er regnet som SVO, er langt mindre omfattende.

Eventuelle utvideler av de sårbare områdene vil først gjøres i forbindelse med en oppdatering av planene for havområdene i 2024.

Fram til da gjenstår mye arbeid. Flere rapporter skal skrives. Blant annet om hvordan menneskelig aktivitet vil påvirke havområdene.

Skal vurderes i prosessen

– Hva tenker regjeringen om at havforskerne ønsker å definere enda mer av mineralområdet som særlig verdifullt og sårbart?

– Hensynet til miljø og andre brukere er viktig ved eventuell leting og utvinning av mineraler. Konsekvensutredningen vil bidra til samlet og oppdatert kunnskap. Rapporten fra Havforskningsinstituttet bygger ikke på annen kunnskap enn den som vil inngå i åpningsprosessen.

Det sier Ole Berthelsen, kommunikasjonssjef i Olje- og energidepartementet til NRK.

Protesterte mot mineralplan

Under en omfattende høringsrunde kom en rekke advarsler fra forskere og miljømyndigheter: Vi vet altfor lite om dyphavet til å si noe om konsekvensene av mineralutvinning innen den korte tidsfristen på halvannet år.

Hvordan stemmer dette med at forskerne mener det likevel er nok kunnskap til å definere de samme områdene som særlig verdifulle og sårbare?

– Det er godt faglig grunnlag for SVO-ene. Vi vet mye om økosystemene i vannmassene her, særlig de øvre 500 meterne, sier Geir Huse i Havforskningsinstituttet.

Norskehavet er kjerneområde for den lille krepsen raudåte. Den er helt avgjørende mat for sild, makrell, torsk, sei og hyse. Også hvaler og sjøfugl finner matfatet sitt her.

Bilde av rødåte eller raudåte

Raudåte er viktigste mat for en rekke fiskearter.

Foto: Calanus AS

Det forskerne vet for lite om, er artene på bunnen og sammenhengen mellom øvre og nedre vannmasser.

– Det er vanskelig å si noe om hvordan økosystemene vil påvirkes her, når vi vet så lite om dyphavet. Derfor er det veldig viktig at SVO-ene legges til grunn i den videre prosessen, når man vurderer mineralutvinning.

Når klima krasjer med natur

Frode Alfheim er leder i LO-forbundet Industri Energi. Han mener Norge er godt rusta til å til en mineralutvinning som er langt mer bærekraftig enn andre steder i verden.

– Norge må ta sitt ansvar for klimaet gjennom strenge miljøkrav som norske myndigheter kan og må stille. Det er viktig fordi det vil skape arbeidsplasser, bidra til det grønne skiftet og sikre lavere utslipp i produksjonen.

Graver opp mineraler fra havbunnen

Akkurat hvordan man skal hente opp mineraler fra havbunnen er usikkert. Hos Nautilus Minerals ser maskinen som skal grave ut kobber og gull fra havbunnen utenfor Papua Ny-Guinea slik ut.

Foto: Nigel Roddis / Reuters

Men WWF Verdens naturfond har ikke tenkt å gjøre det noe lettere for politikerne.

– En nøkkel i det grønne skiftet er å skape en sirkulær økonomi. Vi må ta bedre vare på de mineralene vi allerede bruker. Klarer vi dette er det ikke så sikkert vi trenger nye mineraler fra havet, argumenterer marinbiolog i WWF, Fredrik Myhre.

El-avfall i Shanghai

Hvert år produserer verden 50 millioner tonn elavfall. Det er fullt av edle metaller som gull og kobber. Men kun 20 prosent av det blir resirkulert.

Foto: Stringer Shanghai / Reuters

Myhre mener det ikke nødvendigvis er noe grønt ved å grave i havbunnen:

– I tillegg til å romme helt unik natur, så er havbunnen verdens største karbonlager. Forskning peker på at det å virvle opp karbon fra sedimentene bidrar til havforsuring. Og surere hav gjør havet dårligere til å ta opp klimagasser fra atmosfæren.

WWF mener åpningsprosessen må stanses av den nye regjering inntil vi vet mer om naturen i og funksjonen til dyphavet.

Havbunnen utenfor Jan Mayen

Bildet er fra havbunnen utenfor Jan Mayen. Her finnes fortsatt mye liv som ennå ikke er tilstrekkelig kartlagt.

Foto: Havforskningsinstituttet

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger