Polske Marta: – Kontantstøtten gjør ikke barnet mitt til sinke på skolen

Arbeiderpartiet mener kontantstøtten fører til dårligere norskkunnskaper blant skolebarn. Feil, sier forsker.

Marta Sakowska

Marta Sakowska tror datteren Klara (15 måneder) rekker å lære norsk til skolestart selv om hun er hjemme til hun er to år.

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

– Vi tror det er tryggest for Klara å være hjemme mens hun fortsatt er så liten.

Polske Marta Sakowska og Artur Sakowski nyter fridagen med Karolina (3) og Klara (1). På hverdager er Karolina i barnehagen og Klara hjemme med mormor mens mor og far er på jobb.

Marta Sakowska

Artur Sakowski og Marta Sakowska med døtrene Karolina og Klara

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

– Man vet aldri hvordan de aller minste reagerer på å bli plassert i en større gruppe med andre voksne, sier hun.

Fordi Klara er under to år og ikke går i barnehage, mottar foreldrene kontantstøtte.

Lærer både polsk og norsk

– Vil du huske? Da må vi telle. En, to tre.

Klara og Karolina husker
Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

Marta Sakowska prøver å lure inn noen norske ord mens jentene hviner av fryd på huskene.

– Det er viktig at barna mine lærer norsk. Vi snakker polsk hjemme, men norsk når vi er ute og sosialiserer med naboer, sier Sakowska.

Hun er overbevist om at jentene vil rekke å lære norsk til skolestart fra de starter i barnehagen som toåringer.

– Fire år er god nok tid for å lære norsk. Karolina har allerede begynt å fortelle fra barnehagedagen på norsk. Jeg er helt sikker på at mine barn vil lykkes i skolen selv om de er hjemme med kontantstøtte som ettåringer.

– Send ettåringer i barnehagen

Rektor Tone Nordstrøm ved Haugenstua skole i Oslo, titter ut over skolegården der barn med 50 ulike morsmål har friminutt.

– Jeg ville ha sendt barnet mitt i barnehagen allerede fra ettårsalderen og sørget for at det var der lange dager, sier hun.

Rektor med Haugenstua, Tone Nordstrøm

Rektor ved Haugenstua, Tone Nordstrøm

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

Her, innerst i Groruddalen, er det nesten ingen elever som består den muntlige norsktesten ved skolestart. Rektoren tror tidlig barnehagestart kunne endret situasjonen.

Skoleelever
Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

.

– Å lære seg et språk tar lang tid. Barna lærer seg et overflatespråk, men de mangler grunnleggende begreper når de begynner på skolen.

Hun tror også det er viktig å ikke ta for mange og lange pauser fra barnehagelivet.

– Lærer ikke norsk

Jente jobber
Foto: Ingvild Edvarden / NRK

Siden kontantstøtten ble innført for over 20 år siden, har den ofte fått skylden for at innvandrerbarn ikke kan norsk til skolestart. I Oslo viser man gjerne til gruppen som får såkalt «vedtak om særskilt norskopplæring» i førsteklasse. Dette gjelder ca. én av fire osloelever.

Flere politikere, spesielt fra Arbeiderpartiet, har flere ganger pekt på at innvandrerbarn som er hjemme med kontantstøtte som ettåringer, blir dårligere i språk på skolen.

Senest i april 2019 sa byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap):

«...Kontantstøtten holder særlig kvinner borte fra arbeidslivet og barn i barnehagealder borte fra barnehagefellesskapet og er en viktig forklaring på at mange barn ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen»

Raymond Johansen, byrådsleder Oslo (Ap)

Professor i flerspråklighet, Bente Ailin Svendsen, sier byrådslederens forklaring er altfor enkel:

– Det er ingen automatikk i det å begynne i barnehagen som ettåring og det at man utvikler ferdigheter i norsk til skolestart på lik linje med en som bare har vært eksponert for norsk fra fødselen av.

Bente Svendsen, forsker ved UIO

Professor ved senter for flerspråklighet, UiO, Bente Svendsen

Foto: UIO

– Det viktigste er hva slags språkopplæring det er i barnehagen og på skolen.

Hun sier det kan være lurt å lære morsmål først og at foreldre bør snakke til barna på det språket de kan best. Språkprofessoren mener dessuten at man ofte tegner et for dystert bilde av språket til barn med et innvandrerbakgrunn:

Førsteklassinger ved Haugenstua skole
Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

– Jeg er ikke sikker på at det er et så stort problem at én av fire får et slikt vedtak. Skolene må være mer tålmodige for det kommer til å gå aldeles utmerket hvis man bruker tid og setter inn språkstimulerende tiltak.

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) sier at også de viser til forskning:

– Forskere sier forskjellige ting, og manglende språkkunnskaper er bare én av mange årsaker til at vi er imot kontantstøtten. Vi vet veldig mye om hvem som mottar kontantstøtte, og jeg tror disse barna hadde hatt godt av å være i barnehagen av andre grunner enn språk, for eksempel integrering i sin helhet, sier Trettebergstuen

Færre ettåringer hjemme

Parallelt med utbyggingen av barnehageplasser har bruken av kontantstøtte sunket kraftig, og sammensetningen av dem som mottar støtten har endret seg. Fortsatt er rundt sju av ti mottakere norske (pr. september 2018)

Blant de med innvandrerbakgrunn er det ikke lenger barn med asiatisk eller afrikansk opprinnelse som er oftest mottar kontantstøtte, men barn med foreldre fra EU-land, særlig polakker.

Klara

Klara (15 måneder) tilhører den største innvandrergruppen i Norge.

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

– Polske barn lærer norsk

Marta Bivand Erdal ved Prio har forsket på polsk integrering i Norge. Hun sier det er store forskjeller mellom polske menn som kommer alene for å arbeide, og småbarnsfamilier som vil slå seg ned.

Marta Bivand Erdal

Marta Bivand Erdal, forsker ved Prio

Foto: Julie Lunde Lillesæter

– Dette er familier som blir her over tid, mange for godt. Ut ifra sånn jeg kjenner situasjonen, vil jeg si at de fleste polske barn kan norsk når de begynner på skolen. De går i barnehage, mange også fra ettårsalderen, og barna benytter seg av fritidsaktiviteter.

Hun sier polakker er vant til å bruke barnehage, men ikke for de minste.

– I Polen går de fleste treåringer i barnehage, men tilbudet til de under tre lar vente på seg. Ofte jobber begge foreldrene, mens besteforeldre og andre i familien passer barna.

SISTE NYTT

Siste meldinger