Forskere om Aps nederlag i 2017: Mistet troverdighet på arbeid

Velgernes tillit til Arbeiderpartiet om en av partiets hovedsaker, arbeid og sysselsetting, gikk kraftig ned i perioden 2009 til 2017, ifølge valgforskere.

Støre åpner valgkampen

Jonas Gahr Støre åpnet valgkampen med å besøke Stavanger under gladmatfestivalen i sommer.

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I 2017 gjorde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste stortingsvalg etter krigen, og endte med en oppslutning på 27,4 prosent.

I forkant av kveldens partilederdebatt i Arendal presenteres boken «Velgere og valgkamp», som analyserer 2017-valget og blant annet tar for seg hva som gikk galt for Arbeiderpartiet.

I boken trekkes blant annet fallet i troverdighet på politikkområdet sysselsetting fram som en av de viktigste årsakene til at Ap gjorde et dårlig valg.

Falt til 30 prosent

Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har skrevet boken sammen med professor Bernt Årdal ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Bergh peker på følgende nøkkeltall, basert på velgerundersøkelsen med 1700 respondenter:

  • I 2009 oppga 61 prosent at de mente Arbeiderpartiet hadde den beste politikken på sysselsetting.
  • I 2017 hadde dette tallet falt til 30 prosent.

Foreløpige tall på dette sakseierskapet ble også presentert i et forskningsnotat etter valget i 2017.

– En veldig viktig sak for Arbeiderpartiet er sysselsetting, altså arbeidsledighetspolitikk, sier Bergh til NRK.

Johannes Bergh

Forsker Johannes Bergh mener Arbeiderpartiet sliter med å gjenopprette tilliten blant velgerne.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

–Betyr det at velgerne ikke har så stor tillit til Ap når det gjelder arbeid og sysselsetting som før?

– Ja det er helt riktig. Tilliten til Ap på dette politikkområdet har gått kraftig ned over tid, sier Bergh, til NRK.

Han peker også på at 32 prosent har svart at en av Aps hovedmotstandere i valgkampen, Høyre, hadde den beste politikken når det gjelder sysselsetting.

Partiet gjorde heller ikke en god valgkamp, slår Bergh fast.

– Arbeiderpartiet tapte troverdighet ikke bare i en sak, men på tvers av politiske saker i løpet av valgkampen så de mistet troverdighet samtidig som de andre partiene på venstresiden gikk kraftig frem og tok velgere fra Arbeiderpartiet, sier Bergh.

– Altfor dårlig

Etter valgnederlaget opprettet Arbeiderpartiet et utvalg for å forme partiets arbeidslivspolitikk, ledet av stortingsrepresentant Arild Grande.

Han gir forskerne rett i analysen, som legges fram i dag.

Arild Grande (Ap)

Arild Grande i Arbeiderpartiet mener partiet har gjort en rekke tiltak etter valgnederlaget i 2017

Foto: Ap

– Det var altfor dårlig i 2017. Det var en medvirkende årsak til at vi tapte valget, men det har skjedd ting på de to årene. Vi har vedtatt en helt ny arbeidslivspolitikk på vårt landsmøte nå i vår, vi har stått i front på Stortinget i kampen om sosial dumping og nå kjemper vi for flere faste jobber i valgkampen, sier Grande til NRK.

– Men hvorfor gjør ikke Arbeiderpartiet det da bedre på meningsmålingene generelt enn det vi ser nå?

– Det kan være mange årsaker til at meningsmålingene spriker i ulike retninger, men det er klart at vi har ambisjoner opp enn dette og vi er glad for at vi nylig har sett at det er en stor økning nå i antallet LO-medlemmer som stemmer Arbeiderpartiet og det tror vi har med at vi har vært tydelig i arbeidspolitikken, det må vi være for at vi skal få tillit blant arbeidsfolk, sier Grande

Samme situasjon

Johannes Bergh er ikke uten videre enig i at Ap har løst problemet med lav troverdighet på sysselsetting, og mener partiet fortsatt sliter med å gjenopprette tilliten hos velgerne i denne kjernesaken.

– Jeg tror Arbeiderpartiet fremdeles er i samme situasjon at de ikke har gjenvunnet velgernes tillit i den saken og på tvers av saker. Arbeiderpartiet har ikke den brede tilliten som de en gang hadde blant norske velgere.

Intern evaluering

I en intern evaluering etter 2017-valget, svarte 41 prosent av Aps medlemmer at partiet hadde vært «for lite konkrete i politikken, at budskapet ikke var godt nok eller at vi ikke hadde et tydelig prosjekt som klarte å engasjere velgerne».

Dette er faktoren flest pekte på i evalueringen, men også utfordringer med arbeidspolitikken ble trukket fram av medlemmene:

«En annen årsak som trekkes fram, er stemningen som ble skapt når pilene begynte å peke i en mer positiv retning for norsk økonomi, ledigheten begynte å synke og næringslivet meldte om optimisme. 9,2 prosent av dem som svarte viser til dette. 4,6 prosent nevner dette først. Vårt budskap om at vi trenger flere i jobb i framtida og at sysselsettingsandelen er for lav ble vanskelig å kommunisere i en slik kontekst», står det i rapporten.

SISTE NYTT

Siste meldinger