– Jo flere doser du har til å bruke i Afrika, jo mer vil du redusere sannsynligheten for at det oppstår mutasjoner som kan komme tilbake til oss. I tillegg får man en mer etisk og rettferdig fordeling av vaksiner, sier Grødeland under tirsdagens sending av Debatten på NRK.
Norske myndigheter anbefalte tirsdag å gi alle over 65 år en tredje dose med koronavaksine. Denne dosen omtales som en oppfriskningsdose.
Samtidig som Norge anbefaler en tredje vaksinedose for utsatte grupper er det flere hundre millioner mennesker i den fattige delen av verden som fortsatt venter på sin første dose.
Grødeland presiserer at de mest utsatt i samfunnet – risikogruppene inkludert de aller eldste – vil kunne ha god nytte av en tredje dose. Men de aller fleste av oss har ikke det behovet.
– Hvor god beskyttelse skal du egentlig ha?
Hun forklarer hvorfor:
Hensikten med vaksine er å danne immunologisk hukommelse.
Det du forsøker å få dannet er hukommelsesresponser, som neste gang du møter enten en vaksine eller et virus, ligger klar i immunsystemet ditt og husker hvordan viruset så ut. Da danner de raske antistoffer og T-celler for å beskytte deg når du trenger det.
Etter to doser får du en god og langvarig hukommelsesrespons som beskytter deg til tross for at antistoffnivåene går ned.
Denne responsen blir enda bedre med en tredje dose, men spørsmålet, ifølge Grødeland, er «hvor god skal du egentlig ha den?».
– Du når et nivå hvor nok er nok, og hvis du havner over så gjør du det, men du har da passert nivået der du ikke har bruk for ytterligere beskyttelse, sier hun.
– Vanskelig å plukke ut hvem som trenger påfyll og ikke
4,4 prosent av befolkningen er vaksinert med første dose i Afrika. Det bor 1,4 milliarder mennesker på kontinentet.
Grødeland mener at dersom alle rike land ga fra seg vaksinene sine til Afrika, så ville det gitt bedre beskyttelse for innbyggerne (utenom dem i risikogruppene) enn om de fikk en tredje dose.
– Ja, det er en mulighet for det. Samtidig er det selvsagt sånn at vi ikke vet hva fremtiden bringer, sier hun.
Under Debatten møtte hun helseminister og FHIs vaksinesjef Geir Bukholm. De var enige i resonnementet til immunologen, men mente at det handler om hvor stor risiko en er villig til å ta.
– Det er alltid et spørsmål hvor man setter aldersgrensa, sier Bukholm.
Han sier det er vanskelig å identifisere hvem som trenger påfylling og ikke.
– Vi at det er veldig mange friske 65-åringer som kanskje ikke har dette akutte behovet for påfylling, men det er vanskelig å identifisere dem. Det er vanskelig å peke på dem og si «den personen skal ha den tredje dosen, og den skal ikke», sier Bukholm.
Derfor må FHI bruke en mer statistisk modell.
– Hvor sannsynlig er det at vi da også sørger for en god beskyttelse i hele gruppen og får med oss personene som har det reelle behovet, sier Bukholm.
– Da må man ta et standpunkt og si «her setter man en cutoff».
Leger Uten Grenser: Gi verden første vaksinedose først
Leger Uten Grenser mener det haster med å gi hele verdens befolkning den første dosen med koronavaksine.
– Jeg tenker at dette handler om global solidaritet, og at vi alle bruker av den samme vaksinepotten. WHO har vært tydelige på at rike land skal avvente med «boosterdoser» (oppfriskningsdoser) til slutten av året, og det er viktig å høre på dem. Det sier feltarbeider og lege Elin Hoffmann Dahl i Leger Uten Grenser.
Hun understreker at organisasjonen ikke er imot en tredje dose.
– Men vi må handle i tråd med WHO, og det er å vente.
Skal gi bort 5 millioner doser
Det foreligger allerede en anbefaling om å gi personer med alvorlig svekket immunforsvar en tredje vaksinedose, men denne regnes i Norge som en del av den normale vaksinasjonen.
Norge har forpliktet seg til å omfordele 5 millioner doser innen utgangen av 2021. Leger Uten grenser mener det er et paradoks at Norge ikke har levert på dette, samtidig som man skal begynne å gi den tredje dosen til flere.
– Vi har foreløpig gitt bort 25 prosent av det vi har lovet, sier Hoffmann Dahl.
Hun påpeker at den nye vaksinestrategien innebærer at Norge kommer til å trenge enda flere vaksinedoser fremover.
– Vi tar alle av den samme potten med vaksiner. Trenger vi flere, må vi sørge for å støtte tiltakene som kan øke produksjonen av vaksiner lokalt. Trenger vi «boosterdoser» i vår del av verden, må vi planlegge for at vi trenger det samme i den tredje verden.
Nye varianter
Hoffmann Dahl mener Norge blokkerer muligheten for lokal produksjon fordi vi gikk mot patentopphevingen i FN. Flere land, som Sør-Afrika, ba om at koronavaksiner må være uten patent, det vil si at legemiddelselskaper ikke skal kunne sikre seg enerett til produksjon og salg.
– Vi vet at hvis vi lar deler av verden være uvaksinert, så kan det utvikles nye varianter av viruset. Sannsynligheten for at vi trenger en tilpasset «boosterdose» senere, den vil være til stede, Begynner vi så tidlig som nå, kan vi kanskje trenge både en fjerde og femte dose, sier Hoffmann Dahl.
– Har vi som hovedmål å stanse pandemien, er det helt klart at det er mye viktigere å vaksinere med en første dose i andre deler av verden enn å sette boosterdoser her nå.
Mener Norge bidrar med mye
På en pressekonferanse tirsdag, sa helseminister Bent Høie (H) at vi har nok tilgang til vaksiner i Norge til å sørge for en tredje dose til de mest utsatte og de eldste aldersgruppene.
– Samtidig som vi fortsetter å jobbe med å beskytte egen befolkning, må vi fortsette innsatsen for at mennesker i andre land får tilgang til vaksiner, sier Høie.
Helseministeren mener Norge er en pådriver for å få opp vaksineproduksjonen internasjonalt og øke distribusjonen til andre land.
– Takket være norsk, juridisk bistand har vi fått på plass en ny avtale mellom Janssen (eies av Johnson & Johnson) og stiftelsen Gavi, som gjør at Norge kan sende 3 millioner Jansen-vaksiner gjennom Cowax-samarbeidet i løpet av de neste månedene.
Høie sier at Norges bidrag totalt vil bli 31 millioner vaksinedoser til andre land.
– Å bidra til at befolkningen i de fattige landene blir beskyttet er også en måte å beskytte oss selv på, ved å redusere risikoen for nye mutasjoner. Ingen er trygge før alle er trygge, sa Høie på pressekonferansen.
Savner tidsforpliktelser
Antropolog og førsteamanuensis Katerini T. Storeng på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo er også kritisk til at norske myndigheter nå skal tilby nordmenn en tredje dose når vaksinedekningen er så lav i store deler av verden.
Hun mener at selv om helseministeren nå snakker om at Norge skal gi flere titalls millioner doser til andre land, så vet ingen når dette kommer til å skje.
– Norge har vært et av de landene som var først ute med å si at vi vil donere stort antall doser. Det er gledelig å høre at det er en juridisk avtale på plass som vil muliggjøre dette, men fremdeles mangler vi tidfestede forpliktelser her, sier hun under tirsdagens Dagsnytt 18 på NRK.
Storeng sier hun har forståelse for at en norsk helseminister har et ansvar overfor den norske befolkningen, men at man nå må ha et globalt perspektiv.
– Man må også tenke hva som er fordelaktig ut ifra et globalt perspektiv. Her har WHO vært tydeligere på at en jevnere fordeling av vaksinasjonsdekning ikke bare handler om rettferdighet, men også at det er den raskeste måten å få slutt på pandemien på, sier hun.
Helseminister Bent Høie peker på at Norge bidrar svært mye både økonomisk og gjennom å donere doser sammenlignet med andre land.
– Norge bidrar langt utover det en rekke andre land gjør. Hvis andre land hadde bidratt like mye som Norge, så hadde situasjonen sett annerledes ut, sier han.