Forsker: – Netthetsere ønsker ofte oppmerksomhet

Reglene for hvordan man behandler andre på nett er ikke de samme som når man møter mennesker ansikt til ansikt. – Folk som står bak drøye ytringer på nett, tar ofte ikke konsekvensene innover seg, sier forskere.

Mann som surfer på nett

MANGLENDE DIGITAL FOLKESKIKK: Personer som hetser andre på nett tar ofte ikke innover seg at det sitter et annet, levende menneske i andre enden som mottaker, viser forskning. Illustrasjonsfoto.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Torsdag gjorde NRK det kjent at de har avslørt identiteten til en mann som i årevis har trakassert norske kvinner på nett.

Ifølge den såkalte «Edderkoppen» handlet hetsen om et behov for kontakt, spenning og følelse av makt.

Når jeg blir revet med blir jeg veldig manipulativ på nett. Jeg vokste selv ved å tråkke på andre. Det ble en ekstrem form for mobbing, plaging og hets.

– En vanlig motivasjon for denne typen ytringer og handlinger ser ut til å være et ønske om oppmerksomhet og spenningssøken. Sånn sett passer det veldig godt inn i bildet vi har fra forskningen ellers, sier Marjan Nadim, forsker ved Insitutt for samfunnsforskning.

– Får status

Marjan Nadim

ANDRE NORMER: Marjan Nadim, forsker ved Insitutt for samfunnsforskning, sier internett ofte skaper avstand til ofrene.

Foto: Institutt for samfunnsforskning

Sosiologen sier hun kjenner igjen flere av trekkene fra egen forskning på hatefulle nettytringer.

– Personer som ønsker oppmerksomhet kan få kred og status i subkulturer på internett ved å skryte på seg ting de har gjort. Foraene fungerer som et sted som gir bekreftelse og en følelse av tilhørighet, status og gruppeidentitet.

Ifølge Nadim skaper nettet en avstand til ofrene.

– Forskninga viser at folk som står bak ganske drøye ytringer ofte ikke selv forstår det som veldig krenkende, og dermed ikke har tatt innover seg konsekvensene der og da.

– Dette inntrykket gjenspeiler seg i det politiet forteller når de har konfrontert folk med det de har skrevet på nett, så angrer de veldig ofte og blir lei seg.

– Netthetsen oppleves like sterkt

Seniorforsker Aina Landsverk Hagen ved Arbeidsforskninginstituttet ved OsloMet, peker på amerikansk forskning som sier at nettet har fem karakteristikker som gjør det lettere å trakassere i den digitale verden:

  • Nettet gjør at folk blir mer tilgjengelig
  • Man er anonym
  • Det er enkelt å hetse
  • Man sitter ofte alene uten å få noen korreks fra andre
  • Det er stor aksept for hets på nett, sammenliknet med i folks hverdagsliv

Hagen har forsket på kvinner som har vært utsatt for netthets.

– De som utsettes for netthets får ofte litt sjokk, fordi man forventer at folk også skal oppføre seg på nett, slik man gjør i det vanlige liv.

Paradokset er at for mottakeren er det like sterkt som om man skulle ha fått hetsen ansikt til ansikt.

Ulik strategi

Aina Landsverk Hagen

SJOKKARTET: – De som utsettes for netthets får ofte litt sjokk, fordi man forventer at folk også skal oppføre seg på nett, slik man gjør i det vanlige liv, sier forsker Aina Landsverk Hagen.

Foto: Katrine Ziesler / OsloMet

Ifølge Hagen utvikler mange som ytrer seg offentlig en såkalt «sjikanekompetanse».

– De blir gode til å gjenkjenne om hetseren bare er sint og prøver å få utløp for frustrasjon, eller om det er mer alvorlig stalking eller kriminelle hensikter.

Hagens forskning viste at det ofte kunne være fruktbart å gå i dialog med personer som «bare» kokte over.

Kvinnene som svarte disse og forklarte at de ble såra eller redde etter henvendelsen, fikk ofte en overrasket reaksjon i svar der avsender ble klar over at det var en person i den andre enden, og unnskyldte oppførselen.

– Når man går i dialog slår plutselig de vanlige, sosiale normene inn.

Samtidig understreker forskeren at de som kontaktes av psykisk ustabile bør ignorere henvendelsene.

– En person som driver med nettstalking vil bare få vann på mølla dersom du svarer og går i dialog. Hvis det oppleves som farlig eller truende, skal man bare anmelde med en gang.

SISTE NYTT

Siste meldinger