Hopp til innhold

Norsk forskning: – Dette kan være forskjellen på liv og død for enkelte

En ny studie skal nå se på om antistoffene i blodet til mennesker som har hatt viruset og blitt friske kan brukes til å behandle koronasyke. – Det kan være forskjellen på liv og død for enkelte, sier John Torgils Vaage ved OUS.

Koronaforskning. John Torgils Vaage, professor og leder for avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS.

John Torgils Vaage, professor og leder for avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS, holder frem en blodprøve. Han er deltager i en nasjonal studie som har som mål å gi beskyttelse til alvorlig syke som følge av koronasmitte, og virke forebyggende for dem som er i risikogruppen.

Foto: Cicilie Andersen / NRK

Ved Universitetssykehuset i Oslo (OUS) jobbes det nå på spreng for å utvikle en ny behandlingsmetode for mennesker som har blitt syke av koronaviruset.

Forskerne vil hente ut antistoffer fra blodet til dem som har blitt friske etter å ha vært smittet av viruset – noe som kan være gode nyheter for de aller sykeste og mest utsatte.

– Man kan ta plasma fra personer som har gjennomgått koronainfeksjon, og gi til syke personer som trenger det. Dette kan være en tilleggsbehandling som kan utgjøre en forskjell for disse pasientene, sier John Torgils Vaage, professor og leder for avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS.

Koronaforskning. John Torgils Vaage, professor og leder for avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS.

Vaage mener det er snakk om få uker før behandlingen kan tas i bruk.

Foto: Cicilie Andersen / NRK.

– I prinsippet kan dette være forskjellen på liv og død for enkelte, legger han til.

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodcellene. Plasmaen kan brukes til å lage legemidler som brukes under akuttkirurgi, behandling av immunforsvarssykdommer og blødersykdommer.

Flere land er allerede i gang med lignende forsøk for behandling av koronaviruset. Metoden er langt fra ny og har blitt prøvd på flere slags infeksjoner opp gjennom historien.

«Passiv vaksine»

Individer som har gjennomgått en koronainfeksjon danner beskyttende antistoffer. Disse kan overføres til personer i risikogrupper, samt spesielt smitteeksponert personell som enda ikke har fått sykdommen.

– Dette er en type vaksine, men det vi kaller en «passiv vaksine». Vi tilfører beskyttelsen, men stimulerer ikke immunsystemet i mottageren. Vaksinen er forbigående og varer bare så lenge antistoffene er i sirkulasjon. Men de vil etter hvert forsvinne, sier Vaage.

Det er Helsedirektoratet har tatt initiativ til en nasjonal dugnad hvor både blodbanker og mikrobiologiske avdelinger vil bidra til dette plasmaprosjektet. Plasma fra friske personer som har vært gjennom en koronainfeksjon skal nå samles inn.

– Nå mobiliserer blodbankmiljøet i Norge for å igangsette dette i alle regioner. Vi ønsker å rekruttere blodgivere som plasmagivere, sier Vaage.

Han oppfordrer alle til å melde seg på nyopprettede Koronastudien.no, da dette gir forskerne viktig informasjon om smittesituasjonen til den enkelte. Vaage ber også folk som er interessert i å melde seg på studien om å avvente informasjon om hvordan forskerne skal rekruttere personer.

Koronaforskning. Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS.

Ved avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin ved OUS jobbes det nå på spreng for å utvikle en ny behandlingsmetode for koronasyke.

Foto: Cicilie Andersen / NRK

Tror på god effekt

Men om beskyttelsen fungerer gjenstår å se. Forskerne skal nå forsøke å standardisere behandlingen slik at den blir mest mulig effektiv i pasientbehandlingen.

– Denne metoden har blitt tatt i bruk ved for eksempel ebolainfeksjon tidligere. Erfaring har vist at det kan ha en god effekt, men den kan også være variabel. Så her trenger vi å standardisere, sier Vaage.

– Men jeg antar at dette også vil ha en god effekt ved korona.

Nå tror han pasienter i Norge kan få nytte av behandlingen i løpet av kort tid.

– Dette vil kunne gis til pasienter i løpet av få uker. Det trengs også en godkjenning fra Helsedirektoratet, men de har sagt at dette kan gjøres raskt, sier han.

Jan og Cecilie Beckmann.

Jan og Cecilie Beckmann er på bedringens vei etter en tøff sykdomsperiode med koronasmitte. – Hvis vi kan gi noe tilbake gjennom det vi har opplevd, så gjør vi selvfølgelig det, sier de.

Foto: Cicilie Andersen / NRK

– Fantastisk å tenke på at vi kan bidra

Ekteparet Jan og Cecilie Beckmann fikk påvist korona for tre uker siden. De forteller om tøffe uker med blant annet tap av luktesansen, høy feber og smerte i «hver celle i kroppen».

– Ambulansen var her forrige fredag. Da var det rett før Jan ble lagt inn med pustebesvær, sier Cecilie Beckmann.

Nå er de begge over det verste og på bedringens vei. Nå håper de at deres antistoffer kan hjelpe andre.

– Jeg er blodgiver og har til og med gitt plasma før. Jeg synes det er helt fantastisk å tenke på at vi kanskje kan bidra til at færre får denne sykdommen eller hjelpe mennesker som er syke, sier Cecilie.

Mens de har vært isolert hjemme med sykdommen har naboer, venner og familie stilt opp for dem. De har kommet på døra deres med blomster, middager, nybakt brød, kaker og mye mer.

Ekteparet sier det nå vil glede dem å være til hjelp for andre når andre er så til hjelp for dem.

– Hvis vi kan gi noe tilbake gjennom det vi har opplevd, så gjør vi selvfølgelig det, sier Jan Beckmann.

AKTUELT NÅ