Hopp til innhold

Forsker om oppmuntring til drap på nettforum: – Potensielt straffbart

Mannen som er siktet for drap i Sandnes skal ha blitt oppmuntret til å drepe av andre brukere på et nettforum. Denne typen psykisk medvirkning til drap kan være straffbart, sier rettsforsker.

Nettforum oppmuntring til drap

VARSLET DRAP: Flere anonyme brukere oppmuntret siktede til å gjennomføre drapet, etter at han først publiserte drapsplanene på et nettforum.

Foto: Skjermdump

Mannen i 20-årene som mandag ble siktet for drap i Sandnes har innrømmet for politiet at han delte drapsplaner, bilder av drapsvåpen og bilder fra åstedet på et nettforum både før og etter drapshandlingen.

Anonym nettbruker innlegg

ADVARTE: «Hvis dette er ekte, har vi ledet en mann til drap,» skrev en av brukerne på forumet.

Foto: Skjermdump

På nettforumet mottok den anonyme brukeren som angivelig er siktede, flere oppfordringer fra andre anonyme brukere om å gjennomføre drapshandlingen.

Politiet er i gang med å etterforske materialet som er publisert på forumet.

– Dette er selvfølgelig noe politiet må se nærmere på. Men utover det er det for tidlig å kommentere, sa politiadvokat Fredrik Martin Soma til NRK tirsdag.

Anonym bruker: Gjør det din homo

OPPFORDRET: ​​​​​​​«Kom igjen og gjør det din homo», skrev en av de anonyme brukerne i diskusjonstråden der siktede la ut sine drapsplaner.

Foto: Skjermdump

Må ha hatt et drapsforsett

Professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen er ekspert på datakriminalitet. Hun uttaler seg i denne saken på generelt grunnlag.

Hun sier at psykisk medvirkning til drap, som oppfordring, oppmuntring eller det å gi råd, er straffbart.

– Forutsetningen er at tredjepersonen hadde et drapsforsett, det vil si vurderte det som sikkert eller mest sannsynlig at gjerningspersonen kom til å gjennomføre drapet. Dette er et bevisspørsmål som må vurderes for hvert enkelt av medlemmene på forumet.

Hun legger til at kommentarer som ikke er alvorlig ment, må vurderes i lys av muligheten for ansvar for uaktsomt drap.

Sunde forteller om et lignende tilfelle fra rundt 20 år tilbake, som illustrerer de potensielt strafferettslige konsekvensene for personer som oppfordrer til kriminelle handlinger.

– Da var det to gutter som på chat-tjenesten IRC (Internet Relay Chat) heiet på og ga råd om fremgangsmåten til å gjennomføre et DOS-angrep (overbelastning av nettserver, journ.anm.) en internettilbyder. De ble domfelt for medvirkning til skadeverk.

– Ikke sikkert de hadde plikt til å avverge

Inger Marie Sunde

EKSPERT PÅ DATAKRIMINALITET: Professor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen sier det ikke er sikkert at plikten til å varsle politiet om drapshandlingen, var gjeldende for brukerne på nettforumet.

Foto: UiO

Hun forklarer videre at avvergeplikten for tredjeperson – som i dette tilfellet er de andre brukerne på forumet – først inntrer når gjerningspersonen har overtrådt grensen for et straffbart forsøk.

– Hvis en tredjeperson er klar over at gjerningspersonen har kommet så langt som til et straffbart forsøk, og vedkommende likevel unnlater å avverge, for eksempel ved å varsle politiet, kan han eller hun komme i straffeansvar.

Professoren sier at et tydelig eksempel på dette vil være dersom gjerningspersonen publiserer en video av seg selv der han sier at han er på vei til et sted for å gjennomføre den kriminelle handlingen.

– I slike tilfeller bør man forstå at det kan bære galt av sted og at det er fryktelig viktig å ringe politiet.

Beskrev drapsmetode på forumet

Samtidig presiserer hun at det å ha lagt en plan ikke i seg selv er tilstrekkelig, fordi det da er en mulighet for at gjerningspersonen kan ombestemme seg og la være å gjennomføre.

– Det er også en stor avstand mellom det å si til nettforumet at man har en plan, til å faktisk gjøre det. Derfor er det ikke sikkert at avvergeplikten for forumsmedlemmene inntrådte. Bevisene og etterforskningen vil avgjøre dette.

Plikten til å avverge et straffbart forhold melder seg dersom man har mulighet til å forhindre at handlingen blir begått.

Brukerne på forumet må altså ha observert at siktede har gjort noe konkret som retter seg mot fullføringen av drapet, for at de skal ha hatt plikt til å avverge handlingen.

Den anonyme brukeren, som angivelig er siktede, publiserte flere innlegg og bilder på forumet i løpet av drapsnatten der han beskriver drapsmetode og opplysninger om at tidspunktet for drapet nærmer seg.

– Vanskeligere å være anonym enn folk tror

Professor og ekspert på elektronisk identifikasjon Kristian Gjøsteen ved NTNU, sier at jobben med å finne identiteten til de anonyme brukerne på nettforumet blir mer komplisert dersom de har tatt i bruk en VPN-tjeneste.

– Da er politiet nødt til å henvende seg til leverandøren av VPN-tjenesten og se om de har lagret IP-adresser eller brukernes datatrafikk i det aktuelle tidsrommet.

Kristian Gjøsteen

SPØRSMÅL OM PRIORITERING: NTNU-professor Kristian Gjøsteen tror politiet vil kunne finne identiteten til de anonyme brukerne som har oppfordret til drap, dersom de tror det er en mulighet for at de kan straffeforfølges.

Foto: NTNU

Han sier videre at et forsøk på identifisering også kompliseres dersom brukerne har logget på nettstedet fra mobiltelefonen sin. Da deler man IP-adresse med andre enheter og det er vanskeligere for teleselskapene å hente ut nøyaktig informasjon.

– Lett å gjøre feil

Nettforumet der siktede skal ha lagt ut drapsplanene, er kjent for å tiltrekke seg brukere som har god datakompetanse og gjør mye for å skjule sin egentlige identitet.

Gjøsteen sier imidlertid at det er svært krevende å være helt anonym på internett dersom politiet først setter inn ressurser på å finne ut av hvem man er.

– Bare fordi de er kompetente og tror de vet hva de holder på med, er det ikke sikkert de har klart å få det til. Det er lett å gjøre feil, for eksempel ved å glemme å skru på VPN, og at brukeren kan kobles til din ekte IP-adresse. Det er ingen enkle knapper og programvare som ordner biffen.

Han viser til saker der privatpersoner som Mia Landsem har klart å spore opp de som har spredt nakenbilder av jenter på nettet, for å illustrere at det ikke er umulig å identifisere anonyme nettbrukere.

Politiet har også denne kompetansen, påpeker Gjøsteen.

– Men det vil avhenge av om de tror det er en reell mulighet for at de kan straffefølge disse personene. Dersom de befinner seg i land som Norge ikke har utleveringsavtale med, tror jeg de er lite interesserte i å bruke sine krefter på å finne ut av hvem det er.

AKTUELT NÅ