Forsker mener vi må regne med at norsk datatrafikk blir avlyttet

I Danmark har en stor etterretningsskandale avslørt mulig amerikansk spionasje mot Norge.

Amerikanerne skal ha utnyttet et topphemmelig, dansk-amerikansk spionsamarbeid til målrettet spionasje mot sentrale departementer og virksomheter i Danmark.

En analyse av søk i 2015 viste at NSA brukte systemet for å spionere på mål i Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike og Nederland, skriver Danmarks Radio.

Forsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier mye fortsatt er uklart, men er ikke overrasket over at slik spionasje skjer.

– Vi må ikke være naive. Vi må anta at også allierte og venner av og til kan ønske å drive etterretning eller spionasje mot norske individer eller organisasjoner, selv om det neppe er i stort monn, sier Friis til NRK.

Tror mye tappes

Kjernen i saken er at amerikanske NSA har fått tilgang til å samle inn store mengder data fra danske internettkabler.

NSA skal ha brukt kabelsamarbeidet til målrettet spionasje mot Danmarks nærmeste allierte, og tidligere også mot danske interesser og mål, ifølge Danmarks Radio.

– Vi må bare anta at all norsk datatrafikk som går i disse kablene til utlandet vil bli tappet i større eller mindre grad av andre land. Ikke alt hele tiden, men deler her og der. Det er veldig mange steder man kan koble seg på og plukke opp denne datatrafikken, både innhold og metadata, sier Friis.

Ulovlig for Norge

Det høres kanskje rart ut, men spionasjen kan også ha vært i Norges interesse, påpeker Friis. Norske myndigheter har nemlig ikke lov til å samle inn data fra kablene som går inn til Norge.

– Er man bekymret for en trusselaktør som opererer mot Norge via digitale kabler, er det ikke utenkelig å se for seg at man ved samarbeid med allierte ber andre følge med på trafikken inn til Norge for å forhindre angrep. Det at allierte følger med på disse kablene for oss, kan vi ikke se bort fra at har forekommet, sier Friis.

Han sier USA kan overvåke trafikk inn til Norge fordi vi ikke kan gjøre det selv.

– Da dreier det seg ikke om spionasje mot norske bedrifter eller personer, men at de følger med på for eksempel en russisk etterretningsorganisasjon som driver cyberangrep inn mot Norge. Da kan Norge få et tidligere varsel enn om man oppdager det inne i en bedrift, illustrerer Friis.

NSA skal ha brukt opplysningene for å kartlegge andre land som hadde skaffet seg – eller var i prosesser i prosesser for å skaffe seg – jagerfly av typen F-35.

– Er det rimelig å anta at amerikanerne var interessert i det Norge foretok seg rundt kjøpet av jagerfly?

– Ja, Norge tok beslutningen i 2008. I årene fram til da er jeg overbevist om at amerikanerne fulgte nøye med på alle mulige kanaler. Noe annet ville vært overraskende, sier Friis til NRK.

Ber regjeringen svare

På Stortinget ber nå flere partier regjeringen komme på banen.

– Jeg har bedt forsvarsministeren si noe om dette når han møter utenrikskomiteen i ettermiddag, sier leder Anniken Huitfeldt (Ap) i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Regjeringen må undersøke om dette er riktig, for det er viktige nasjonale interesser det handler om. Vi krever rask handling for å få avklart dette, og sannheten på bordet, sier SV-leder og komitémedlem Audun Lysbakken.

– Nå må Stortinget sørge for at regjeringa legger alle fakta på bordet og tar de nødvendige skritt for å få vite hva som har skjedd. Vi forventer åpenhet om denne saken fordi amerikansk spionasje på Norge har store konsekvenser for sikkerhetspolitikken, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Viser til dansk gransking

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer med å vise til granskingen som foregår i Danmark.

– Jeg vil ikke kommentere saken mens den er under gransking. Jeg kan heller ikke kommentere saker som baserer seg på anonyme kilder og som gjelder forholdet i andre land. Jeg legger til grunn at påstandene inngår i granskingen som skal gjennomføres av en særlig undersøkelseskommisjon i Danmark.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er viktig at etterretningsvirksomhet utøves innenfor klare rammer og at det foreligger nasjonal kontroll, svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en e-post til NRK.