– Vi finner bare omtrent halve utslippskuttet som de fire partiene har regnet seg fram til, sier seniorforsker Borgar Aamaas ved Cicero senter for klimaforskning til NRK.
Han mener partiene særlig tar hardt i når de sier at den omstridte bilpakken, som regjeringen nektet å endre på i forhandlingene, skal spare 200.000 tonn CO₂ i 2017.
Forskeren mener de økte drivstoffavgiftene bare vil redusere utslippene med 50.000 tonn.
– Vi tror ikke folk kommer til å kjøre så mye mindre bil som regjeringen tror, selv om prisene blir satt opp litt, forklarer Aamaas.
Klimatiltak
Forskeren mener også at de nye elbilfordelene i statsbudsjettet først og fremst vil gagne de som allerede eier elbil, fremfor å sørge for at færre kjører biler med fossilt drivstoff.
Mens regjeringen regner med en klimaeffekt på 65.000 tonn CO₂ fra tiltak som billig parkering, nye ladestasjoner og fritak for årsavgift, tror Cicero-forskeren at dette kun vil føre til en utslippsreduksjon på 10.000 tonn til neste år.
– Jeg tror de har regnet med effekten fra alle nye elbiler. Den pakken som er lagt fram her, vil sannsynligvis bare gi en liten effekt.
Bare begynnelsen
For støttepartiene Venstre og KrF har det vært viktig å få på plass et budsjett som bidrar til å nå Norges forpliktelser i Parisavtalen. Men ifølge Cicero-forskeren er utslippskuttene i budsjettet bare en fjerdedel av det som må til.
– Vi får se hvem som har riktige beregninger, det er noe som bare kan måles i etterkant. Det som er viktig for oss, er at vi nå tar et stort stek i riktig retning, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen til NRK.
Han viser til at statsbudsjettet også inneholder andre tiltak, blant annet på kollektivtransport, som bidrar til å redusere Norges utslipp ytterligere.
– Det vi har laget, er et veldig godt klimabudsjett, både med reduksjoner i 2017 men først og fremst reduksjoner i årene fram mot 2030, mener han.