Hvor mye penger skal man stille opp med for å sikre arbeidsplasser i olje– og gassnæringen? Og er det mulig å få til en vinn-vinn-løsning for næringen og fellesskapet?
Disse spørsmålene er nå løftet ut av finanskomitéen på Stortinget og opp til de parlamentariske lederne i partiene på Stortinget.
Etter to møter mellom partiene på Stortinget torsdag, har partiene ikke kommet frem til en løsning. Det er usikkert når neste møte blir.
OPTIMIST: Frp-leder Siv Jensen har tro på en snarlig enighet om midlertidige endringer i oljeskatten.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix– Vi har gode og konstruktive forhandlinger men er på ingen måte ferdig, sa Frp-leder Siv Jensen på vei ut av dagens første møte.
Hun sa i formiddag til NRK at hun håpet at det ville være mulig å oppnå enighet i løpet av dagen.
Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre sier til NRK at selv om partiene er ulike, er de enige om målet.
– Det er en viktig industri og en viktig næring, men det skal gjøres grundig arbeid, sier han.
Høyres Trond Helleland sier at det ikke er satt noen tidsfrist.
– Viktig næring
– Det er en viktig næring, og det er så store beløp som går gjennom den næringen, så om vi må bruke en dag eller to ekstra er det fullt mulig, sier han.
Før møtet sa Siv Jensen til NRK at hun håpet det ville være muiig å oppnå en enighet som utløser nødvendige investeringer på norsk sokkel uten at staten taper penger på det.
Dermed argumenterer hun langs samme linje som Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum gjorde på Politisk Kvarter i dag morges.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er opptatt av å øke aktiviteten på norsk sokkel til en billigst mulig penge for staten.
Foto: Stortinget– Hvis vi gjør dette riktig, kan inntektene til staten øke. Vi kan få flere arbeidsplasser og mer industri i hele Norge samtidig som inntektene til staten ikke går ned om vi ser det over en 4-5-års periode, sa Vedum under debatten.
Han ønsker sammen med regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet å gjennomføre skattegrep som kan framskynde olje– og gassprosjekter. Poenget er å hindre at leverandørindustrien «går tom» for jobber, noe som i så fall vil føre til konkurser og oppsigelser.
Korona-pandemien har ført til at etterspørselen etter olje har stupt. Det har også prisen på olje og gass.
Olje- og gassnæringen (sammen med NHO og LO) mener regjeringen må endre skattereglene midlertidig. Hvis ingenting skjer, er ordrebøkene snart tomme og titusener av arbeidsplasser står i fare.
Hva har regjeringen foreslått?
Regjeringen har foreslått å legge om oljeskatten i en avgrenset periode.
Hensikten er å frigjøre kapital som kan bidra til å sikre investeringer.
Hva sier selskapene?
Equinor sier at regjeringens forslag er for dårlig, og i praksis betyr en skatteøkning.
Flere store prosjekter står i fare hvis ikke Stortinget endrer på regjeringens forslag, blant annet elektrifiseringen av Melkøya.
SV og mindretallet mener også at leverandørindustrien bør reddes over den krisa som nå er oppstått.
De mener en alternativ vei å gå er å framskynde det grønne skiftet med oppdrag til verftene.
Hva diskuteres konkret på Stortinget?
I regjeringens forslag ble det blant annet foreslått å halvere den såkalte friinntekten fra 20,8 til 10 prosent. Friinntekten er den summen oljeselskapene kan tjene, før de må betale oljeskatt på 56%.
Det er etter alt å dømme flertall på Stortinget for å sette nivået på friinntekten høyere enn det regjeringen har foreslått.
Tidspunktet for når ordningen skal gjelde diskuteres også. Regjeringen har satt 2021 som tidsfrist, mens Stortinget diskuterer om det skal utsettes til 2022.
Stortinget har foreløpig ikke avgitt sin innstilling i saken, man håper å bli ferdig med forhandlingene i dag.
UIO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe er kritisk til prosessen og det hun mener er «inngripende endringer i et skatteregime som har tjent Norge godt og også næringen gjennom stabile forutsigbare rammevilkår.»
– Det har vært et system som har vært robust mot påvirkning fra interessegrupper og tidligere ikke har vært endret uten grundig prosess. Vi pleier å tenke oss bedre om i Norge. Dette skiller seg fra de andre krisepakkene fordi det skal vare i flere år. Det står arbeidsplasser i verftsindustrien på spill, men veien å gå er ikke varige endringer i et system som har tjent oss godt.
– Hva er konsekvensen av eventuelle feilslåtte skatteendringer?
– Man kan få lavere verdiskapning i Norge. Ulønnsomme prosjekter kan bli igangsatt. Det vil gi lavere inntekt til samfunnet og lavere skatt, sier hun.
Venstre bekymret for sløsing
Spørsmålet er hvor langt man skal gå for å blidgjøre olje- og gasselskapene. Og hvor stor risiko staten skal ta. Regjeringsmedlem Venstre er på sin side opptatt av at ikke tiltakene skal bli for gunstige.
SKEPTISK: Parlamentarisk nestleder i Venstre, Ola Elvestuen, er redd for mye ressurser skal kanaliseres inn i petroleumsnæringen.
Foto: Ole Berg-Rusten– Vi risikerer at vi bygger ut felt som ikke er lønnsomme for staten, men som er lønnsomme for selskapene fordi vi lager så gunstige ordninger, sa parlamentarisk nestleder Ola Elvestuen i Venstre i samme program.
Hvorvidt dette blir et problem i praksis, strides for øvrig de lærde om.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er på sin side opptatt av å ikke skape motsetning mellom oljenæringen i dag og «det grønne skiftet» i morgen.
– Vi tror denne industrien er avgjørende for det grønne skiftet. Her er kompetansen, fagarbeiderne, verftene, hele leverandørindustrien. Det er de som skal ta havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring videre, sier Støre på vei inn i møtet.
To viktige skattespørsmål gjenstår
Etter det NRK kjenner til, er det særlig to skattespørsmål som gjenstår i forhandlingene: Friinntekt og direkte utgiftsføring i selskapsskatten. Regjeringen foreslo opprinnelig følgende:
- Å senke friinntekten fra 20,8 prosent over fire år til 10 prosent i ett år.
- Å gi selskapene direkte utgiftsføring i særskatten men ikke i selskapsskatten.
Friinntekten er et skattefradrag næringen får i den spesielle oljeskatten (særskatten) på 56 prosent. Det forhandles nå om å øke friinntekten fra regjeringens forslag, men noen partier vil øke den mer enn andre. Å øke friinntekten er en ren utgift for staten.
Det andre temaet som diskuteres er muligheten for direkte utgiftsføring også i selskapsskatten. Dette handler om når man skal få skattefradrag for investeringer. I dag får oljeselskapene fradrag for sine investeringer, men fradragene fordeles over seks år. Med direkte utgiftsføring får de i stedet hele skattefradraget med en gang.
Siden oljeselskaper er «økonomisk nærsynte», gjør dette nye prosjekter mer attraktive enn de ellers ville ha vært.
Regjeringen har allerede foreslått direkte utgiftsføring i særskatten, men ikke i selskapsskatten. Grunnen er at å innføre det i selskapsskatten vil bryte viktige skattetekniske prinsipper.
Vil ha det billigst mulig
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener direkte utgiftsføring i selskapsskatten er å foretrekke – selv om det bryter noen prinsipper.
– Det er en billigere løsning for staten (enn å øke friinntekten). Det er om å gjøre at vi tar effektive grep som skaper flest mulig arbeidsplasser og samtidig gjør at staten ikke taper penger, sa Vedum på Politisk Kvarter.
Også Fremskrittspartiet er for dette, bekrefter finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug.
Både økning av friinntekt og direkte utgiftsføring kan brukes til å stimulere oljeselskapene til å investere mer og tidligere på norsk sokkel.
