NRK Meny
Normal

Ikke mye strengere for halvautomatiske rifler

Våpenlovutvalget har kommet til en konklusjon: Norge trenger en ny våpenlov. Men når det gjelder halvautomatiske rifler foreslås det bare mindre innskjerpinger - på tross av politiets ønsker.

Våpenlov

Våpenlovutvalget la i dag frem sitt forslag til ny våpenlov.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Terje Moland Pedersen

Statssekretær Terje Moland-Pedersen sier det er på tide med en ny våpenlov.

Foto: John Petter Reinertsen

Statssekretær i Justisdepartementet Terje Moland-Pedersen mottok i dag utredningen fra våpenlovutvalgets leder Ingrid Røstad Fløtten.

Utvalget, som har fått i oppdrag og foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning, er endelig ferdig med sitt arbeid, halvannet år etter at utvalget ble oppnevnt.

Konklusjonen fra utvalget er klar: Norge trenger en ny, strengere våpenlov.

– Det er absolutt på sin plass med en ny våpenlov, og vi kommer til å sette oss ned nå og lese forslagene med interesse, sier statssekretær Moland-Pedersen til NRK.no.

Uenige om halvautomatiske rifler

Et av punktene det var knyttet størst spenning når det gjelder utvalgets arbeid til var hvorvidt det skulle bli vanskeligere å få tillatelse til anskaffe seg halvautomatiske våpen.

Det har tidligere kommet frem at Anders Behring Breivik skaffet seg den halvautomatiske rifla han brukte på Utøya på lovlig vis.

Behring Breivik bestilte våpenet, en Ruger Mini 14, i utlandet, etter å ha tatt jegerprøven og skaffet seg en politigodkjennelse.

Ruger Mini-14 er en av mange halvautomatiske rifler som inntil nå har vært tillat å bruke til jakt i Norge.

Det vil si at man kan eie rifla lovlig, dersom tar jegerprøven og får en kjøpsgodkjennelse fra politiet. Politidirektør Øystein Mæland var blant dem som etter 22. juli gikk inn for å foreta innskjerpinger i dagens våpenlov.

På dette punktet ønsker ikke våpenlovutvalget store forandringer, men går inn for en innskjerping:

  • «Dagens forskriftsregler om halvautomatiske skytevåpen foreslås videreført i lov. Halvautomatiske pistoler og hagler er tillatt, men kan forbys i forskrift. Halvautomatiske rifler er forbudt, men kan tillates i forskrift.»

Leder for våpenlovutvalget, Ingrid Røstad Fløtten, sier til NRK at en lov aldri vil kunne stoppe «ekstreme hendelser». I stedet for vesentlige innskjerpinger når det gjelder halvautomatiske rifler, foreslår utvalget at det skal være registreringsplikt for boksmagasiner av en viss kapasitet.

Det har tidligere vært kjent at Behring Breivk kjøpte magasiner med plass til 30 patroner gjennom en forhandler i Skien.

– Dette er altså store magasiner som man kan feste på våpenet. Nå blir det det registreringsplikt, og man må ha tillatelse for å kjøpe slike, sier Røstad Fløtten, som ikke tror dette lovforslaget kunne stoppet Behring Breiviks handlinger på Utøya 22. juli.

– Med dette lovforslaget kunne han ikke kjøpt slike magasiner. Ingen kan stoppe ekstreme hendelser. Hvis man ikke kjøper det lovlig, kjøper man det ulovlig, sier Røstad Fløtten.

Ville ha forbud

To personer i utvalget, deriblant seksjonssjef i Politidirektoratet Steinar Talgø, var for noe i nærheten av et forbud når det gjelder halvautomatiske våpen.

– Det mindretallet ønsket, var at det i selve loven skulle fastsettes at det skulle være et forbud mot halvautomatiske rifler som kan skifte ut magasinene, altså boksmagasiner, og da med mer kapasitet i magasinet enn 5 skudd, sier Talgø til NRK.

– Kunne dette stoppet Behring Breivik?

– Det våpenet han brukte på Utøya, ville ikke lenger være tillatt å erverve, sier Talgø.

Han mener skadepotensialet ved hurtig lading av store magasiner er så stort at interessene til konkurranseskytterne må vike.

– Dette var et tema også før 22. juli, men terrorangrepet viste hvor mye skade det kan gjøre, sier seksjonssjefen til NTB, som i tillegg til politidirektør Mæland har fått støtte i utvalget av politiinspektør Astrid Elisabeth Nilsen.

Øystein Mæland i møterom hos Politidirektoratet

Politidirektør Øystein Mæland ønsker en innstramning når det gjelder siviles tilgang til halvautomatiske rifler.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

«Sikre samfunnet»

Utvalget foreslår blant annet en formålsparagraf som slår fast at det overordnede hensyn er å sikre samfunnet mot uønskede hendelser med våpen.

Offentlige myndigheter må derfor gis hjemmel til tilstrekkelig kontroll med våpen i sivilt eie.

Utvalget legger i det nye lovforslaget stor vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak, som «bygger blant annet på prinsippet om at det ikke skal være flere skytevåpen i samfunnet enn det er et legitimt behov for».

For at dette skal overholdes foreslår utvalget regler som sikrer bedre kontroll med at vilkårene for å erverve og inneha skytevåpen er oppfylt.

Ingrid Røstad Fløtten

Leder i våpenlovutvalget, sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten.

Foto: ARKIVFOTO: NRK

Legeerklæring

For å sikre tilstrekkelig kontroll med våpen, foreslår utvalget blant annet følgende:

  • Krav om egenerklæring og legeerklæring ved første gangs erverv av skytevåpen.
  • Regelmessig oppfølging av den enkelte våpeninnehaver for å sikre at alle vilkår for å inneha våpen er oppfylt, både krav om edruelighet, pålitelighet, helse og skikkethet, og at det fortsatt foreligger behov for eller annen rimelig grunn til å ha våpen. Krav om regelmessig egenerklæring.
  • Meldeplikt for helsepersonell om helsemessige forhold som er uforenlig med å inneha våpen.
  • Meldeplikt for forsvaret om forhold det er grunn til å tro har betydning for spørsmål om tilbakekall av våpenkort.
  • Meldeplikt for skytter- og våpensamlerorganisasjonene om medlemmers adferd når denne er uforenlig med å erverve og inneha skytevåpen.

Frykter ekstreme holdninger

Våpenlovutvalget ber politiet vurdere tilbakekalling av lisensen til våpeneiere som gir uttrykk for ekstreme holdninger på internett.

Under punktet «fremtidige utfordringer» skriver utvalget i utredningen at selv om synspunkter som ikke strider med norsk lov må aksepteres, er det grunn til å frykte at våpeneiere som kommer med ekstreme utspill på internett, kan komme til å begå kriminalitet.

«Personer som gir uttrykk for sosiopolitiske, religiøse, (sub-) kulturelle eller personlige holdninger som støtter eller unnskylder kriminalitet har en forhøyet risiko for å gjennomføre denne type handlinger,» skriver utvalget, med henvisning til en undersøkelse fra 2008 i International Journal of Forensic Mental Health.

Utvalgets leder, Ingrid Røstad Fløtten, skriver at det er av vesentlig betydning at politiet fanger opp og identifiserer slike personer, for så å vurdere om det er grunnlag for frata dem retten til å ha våpen.

– For tidlig å si hva som kommer med

For at kravet om meldeplikt skal overholdes, foreslås det at dem som pålegges meldeplikt skal ha tilgang til våpenregisteret. I tillegg vil utvalget også ha bedre oppfølging av skytevåpen i dødsbo og konkursbo.

Utvalget mener også at det skal innføres registreringsplikt for deaktiverte (plomberte) skytevåpen. Disse skal anses som skytevåpen også etter deaktivering, i motsetning til i dag.

Utvalget forslår også registreringsplikt for boksmagasiner over en viss magasinkapasitet.

Moland-Pedersen i Justisdepartementet sier til NRK.no at han ikke ønsker å kommentere forslagene fra utvalget, annet at de nå vil bli nøye gått gjennom.

– Det er for tidlig å si hvor sannsynlig det er hvor mye av dette som kommer med i høringen til en ny lov, men vi kommer til lese forslaget med interesse, sier Moland-Pedersen.

– Kan ikke ta høyde for ekstreme hendelser

Våpenlovutvalget ble oppvent av Justisdepartementet allerede i fjor sommer, lenge før tragedien på Utøya 22. juli i år.

Lederen for utvalget, sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten, har tidligere bekreftet at halvautomatiske rifler var et tema for utvalgets arbeid.

Daværende justisminister Knut Storberget varslet at i forbindelse med utnevnelsen av Våpenlovutvalget at utvalgets innstilling ville veie tungt.

– Dagens våpenlov ble skrevet i en annen tid og det er på tide å tilpasse regelverket til dagens samfunnssituasjon og ikke minst ta høyde for fremtidige utfordringer, sa Storberget i forbindelse med oppnevnelsen av utvalget sommeren 2010.

Informasjonsansvarlig i Norges jeger – og fiskeforbund, Espen Farstad, er blant dem som mener dagens våpenlov er «streng nok», men har også sagt at jakt i Norge ikke ville blitt «lagt død», dersom det ble ulovlig å bruke halvautomatiske rifler.

Justisdepartementet skal nå gjennomgå utredningen og sender den deretter trolig ut på høring. Det er ikke satt noen tid for når et konkret lovforslag skal stå ferdig.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger