Foreslår ny betaling for kjøring – slik vil det virke

Veiprising seiler opp som det mest aktuelle systemet til å fortsatt ta betalt for bilkjøring i trafikken.

• Høyre-Asheim: Vil ha bredt forlik på Stortinget

Men hva er egentlig veiprising?

Betalingssystem for veibruk

Kort forklart er veiprising et system som gjør at bilister betaler for veien de bruker basert på følgende faktorer:

• Distanse.
• Geografisk plassering.
• Type kjøretøy.

– Man får dermed en større overensstemmelse over hva du betaler og kostnadene du påfører omgivelsene, sier assisterende direktør i Transportøkonomisk Institutt (TØI), Kjell Werner Johansen.

– I praksis vil det si at du har satser som er høyere per kilometer i byer under rushtiden, og lave satser hele døgnet i utkantstrøk hvor det ikke er lokale miljø- eller køproblemer, sier Johansen.

Hvordan fungerer det?

Systemet baserer seg på å ha utstyr i bilen som samhandler med utstyr langs veikanten eller med satellitter i lufta.

En løsning er å ha registreringsenheter langs veien. Det kan være et tiltak for å regulere spesifikke områder som er utsatt for mye kø og miljøforurensning.

En annen løsning er registrering via satellitter. Det vil si at bilen kan bli sporet opp av satellitter som forteller hvor langt og hvor lenge bilen har kjørt. Det kan være informasjon som blir sendt fra bilens datasystem, mobiltelefonen eller en ekstern enhet man setter på bilen.

• Dette er konsekvensene av bompengenekten

Hvor mye vil det koste bilistene?

Veiprising gjør at prisene varierer for hver enkelt bilist. Prisene baserer seg på hvilke kostnader bilen påfører samfunnet i form av miljøforurensning, køer og risiko for trafikkulykker der bilen kjører.

Et eksempel kan være en dieselbil som på en kald vinterdag kjører langsomt i kø gjennom et stort byområde. Det gir samfunnet mye høyere kostnader enn hvis den samme bilen kjører på en landevei med lite trafikk.

En annen faktor som kan påvirke prisen man betaler, er om veistrekningen er knyttet opp til å skulle finansiere utbygging av veier og kollektivtilbud. I dag blir bompenger krevd inn for å finansiere slike prosjekt, også kalt byvekstavtaler. Veiprising kan ha samme formål, og kan dermed være en alternativ inntektskilde til de samme prosjektene.

Hvilke utfordringer er det?

TØI sier det vil være utfordrende å finne «et perfekt vegprisingssystem». De fremhever utfordringer som treffsikkerheten til kjørt distanse, kostnader av teknologien og personvern.

– En utfordring er hvordan systemet kan utformes og hvor mye av dagens bruksrelaterte avgifter og bompenger som skal legges inn i et system, sier Johansen, og refererer til veibruksavgift på drivstoff og bompenger som kan være knyttet opp til prosjekter.

– Så da må det lages et system som fordeler inntektene for prosjektene som skal betales ned.

Datatilsynet gikk i januar ut og sa at man kan løse personvernutfordringer tilknyttet GPS-målinger av bilen, i følge Teknisk Ukeblad.

Kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud, sier det for eksempel kan løses ved betalingsløsninger der kjøretøyet betaler digitalt og uten registrering av personopplysninger.

– Eller det kan gjøres ved hjelp av løsninger hvor detaljinformasjon om ferdsel aldri forlater kjøretøyet, sier han.

Har veiprising blitt innført noe sted?

Norge har i dag noen tilfeller av veiprising, såkalt køprising. Det er bomringer som er satt opp lokalt for å gjøre det dyrere å kjøre noen spesifikke veistrekninger i tidsrom som er påvirket av mye kø.

Følgende byer i Norge har køprising:

• Kristiansand
• Trondheim
• Oslo
• Bergen
• Stavanger

Du finner også tilfeller av køprising i Singapore, London, Stockholm og Paris.

Hvilke partier er for og mot?

Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti sendte i mars inn et forslag til Stortinget om å utrede veiprising, uten å få gjennomslag.

I løpet av våren har bompengemotstanden vokst, og nå har flere partier åpnet opp for veiprising som et alternativ. Bortsett fra Fremskrittspartiet har samtlige partier på Stortinget sagt de ønsker å utrede, eller innføre, veiprising.

Både Ap og Høyre har sagt at de mener dagens system rammer urettferdig avhengig om du bor rett innenfor eller rett utenfor en bomstasjon.

Frp svarer med at veiprising også er usosialt, og mener statskassen skal finansiere veiutbygging.

• Ingen partier vil beholde dagens bompengeordning